Nyheter

Kun sju prosent i barnevernet har mastergrad. Nå stiller regjeringen masterkrav.

Åtte endringer i barnevernsloven er sendt ut på høring. – Kan hindre omsorgsovertagelser, sier Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

– Jeg er veldig glad for å sende dette på høring fordi jeg tror det vil bety enormt mye for at sårbare barn skal få riktig hjelp, sier Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– På noen steder er det ikke god nok kvalitet på hjelpen som blir gitt. Hvis flere hadde fått riktig hjelp kunne vi i siste instans kanskje hindret omsorgsovertagelser, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Vårt Land.

De åtte endringene i barnevernsloven som på mandag er sendt ut på høring er ment å sikre et kompetanseløft for barnevernsansatte.

Du kan lese høringsnotatet «Kompetanse i barnevernet» her.

Forslagene går blant annet på krav om relevant masterutdanning for ledere, videreutdanning av ansatte og krav om relevant bachelorutdanning for nyansatte.

Kravene vil gjelde fra år 2031.

Håper master-løft vil gi samme effekt som det ga for lærere

For regjeringen har det lenge vært et mål at flere ansatte i det kommunale barnevernet skal ha kompetanse på masternivå.

– Vi har sett at det å stille kompetansekrav til lærere, har gitt læreryrket en forsterket status. Derfor håper jeg at dette forslaget kan øke statusen til barnevernsansatte og gjøre det mer attraktivt å jobbe der, sier Ropstad.

– Hva vil du si til de som tenker at disse forslagene er en del av en mastersyke at vi overutdannes til ingen nytte?

– Barnevernet har en av de aller viktigste jobbene i Norge. Da må de ha høy kompetanse slik at det er god kvalitet på avgjørelsene de tar. Dette høringsnotatet burde egentlig ha kommet før, slår Ropstad fast.

Dagens barnevernlov

Dagens barnevernlov inneholder ikke klare kompetansekrav i det kommunale barnevernet, utover forsvarlighetskravet i paragraf 1-4:

«Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige».

Det betyr at arbeidsgivere ikke har klare retningslinjer for hvem de kan vurdere som kvalifisert nok til å jobbe i barnevernet.

De siste tallene til SSB viser at over halvparten av dagens ansatte er utdannet som barnevernspedagoger eller sosionomer, utdanninger som i all hovedsak er på bachelornivå.

• LES OGSÅ: Kompetansemangelen i barnevernet har vært kjent i flere tiår. Det haster med masterkrav, skriver Vårt Land på lederplass.

Kan oppfylle kravet med videreutdanning og arbeidserfaring

De som allerede jobber i barnevernet kan oppfylle kompetansekravet gjennom kombinasjon av videreutdanning og erfaring, opplyser Barne- og familiedepartementet (BFD)

– Det er viktig å påpeke at vi vil verdsette at man kan ta noe videreutdanning og vektlegge fire års arbeidserfaring, sier Ropstad.

I 2020 har regjeringen bevilget over 90 millioner kroner til et kompetanseløft for de som allerede jobber i barnevernet, og det har blitt etablert et videreutdanningstilbud for de som ikke har mastergrad.

Ønsket av studenter og ansatte

I 2019 var det hele 358 søkere til det nye masterstudiet i barnevern ved Universitetet i Agder. Det ga mer enn 10 søkere per studieplass.

– Dette løftet er noe både studenter og ansatte har etterspurt, sier Ropstad.

En kartlegging blant ansatte i kommunale barnevernstjenester viser at mange mener de selv ikke har nok kompetanse på kjerneoppgaver som avdekking og utredning av omssorgsvikt, samtaler med barn og juridiske vurderinger.

En av fire slutter

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) sluttet omtrent 25 prosent av barnevernsansatte som hadde utdanning på masternivå eller høyere mellom 2017 og 2018. En stor andel av disse var psykologer og jurister.

Av andelen av de med som har utdanning på masternivå, har svært få en spesifikk mastergrad i barnevern.

LES OGSÅ: Ropstad ber om hjelpere til barnevernet

Mer enn én av fire har ingen eller lav tillit til barnevernet

En undersøkelse fra 2018 viste at hele 28 prosent av nordmenn har ingen eller lav tillit til barnevernet.

Undersøkelsen var den største kartleggingen av nordmenns holdninger til barnevernet som er gjort.

Ropstad håper de nye forslagene kan være med på å øke tilliten til barnevernet.

– Vi har tenkt at hvis vi styrker fagmiljøene, vil vi styrke tilliten og legitimiteten til barnevernet. Det vil igjen gjøre at ungene og familiene får hjelpen de trenger, forklarer Ropstad.

Kontroverser med barnevernet

Ropstad sier det er urovekkende å se hvor mye mindre tillit barnevernet nyter i befolkningen sammenliknet med for eksempel politiet eller helsevesenet.

– Er det ikke bare naturlig at en institusjon som barnevernet har mindre tillit enn disse to institusjonene?

– Det er vanskelig å ikke svare «jo» på det. Men målet vårt er at de skal ha høy tillit. Selv om vi har debatter og kontroverser, er det i de aller fleste tilfeller fornøyde foreldre og unger som får god hjelp.

---

De åtte kravene

  • 1. Fra 2031 blir det krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning i det kommunale barnevernet
  • 2. For de som allerede er ansatte eller som ansettes før 2031 kan kompetansekravet kan oppfylles gjennom videreutdanning og minst fire års arbeidserfaring.
  • 3. Etter 2031 gis det mulighet for dispensasjon fra kravet om mastergrad hvis kommuner ikke får rekruttert kvalifiserte kandidater, forutsatt at den ansatte tar videreutdanning innen tre år.
  • 4. Kommunenes og barnevernsinstitusjonenes veiledningsansvar av ansatte blir presisert i barnevernloven.
  • 5. Fra 2031 blir det krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for ledere/stedfortredere. De som ansettes før 2031 kan oppfylle kompetansekravet med videreutdanning
  • 6. Det stilles krav om at øvrige nyansettelser i barnevernsinstitusjonene som hovedregel skal ha relevant bachelorutdanning. Kompetansekravet gjelder ikke for de som allerede er ansatt.
  • 7. Dagens krav til bemanning og kompetanse i barneverninstitusjoner, samt institusjonenes plikt til faglig veiledning og opplæring flyttes fra kvalitetsforskriften og inn i barnevernloven.
  • 8. Det stilles krav om at det kommunale barnevernet og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal tilby veiledet praksis til studenter dersom høyskoler og universiteter ber om det.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter