Det er få ting som gjør større inntrykk enn historiene om barn som har levd med overgrep eller omsorgssvikt, men der ingen har gjort noe. I 2018 mottok de norske barnevernstjenestene 57.013 bekymringsmeldinger, og det ble startet 44.402 undersøkelsessaker. Dette er en helt nødvendig og livsviktig samfunnsoppgave.

Men også historiene om foreldre som mener de feilaktig har mistet omsorgen for eller samværet med sine barn, gjør inntrykk. Å frata foreldre retten til å være foreldre, er kanskje det sterkeste maktmiddelet man har i et samfunn.

Svak faglig forankring får alvorlige konsekvenser

Enkelte ganger er det nødvendig og det eneste riktige, men noen ganger begås feil. De siste årene har norsk barnevern blitt utsatt for internasjonal kritikk, og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har valgt å granske en del avgjørelser om omsorgsovertakelse eller samvær. I flere av disse sakene får Norge kritikk for saksbehandlingsfeil eller mangler ved utredningene.

Urovekkende funn

Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss, for å treffe beslutninger i barnevernet, sa Mari Trommald, direktør i Bufdir i fjor høst. Da ble utredningen om kompetansebehov i barnevernet lagt frem for Barne- og familiedepartementet.

Utdanningsgap og kompetansehull

Kun syv prosent av ansatte i barnevernet har barnefaglig mastergradskompetanse. Det er urovekkende. Mange ansatte i det kommunale barnevernet har ifølge en undersøkelse gjort av NIFU, lav eller ingen kompetanse i å vurdere foreldres omsorgsevne.

Haster med master

Barns mulighet til å si i fra om omsorgssvikt, er begrenset. Det krever dybdekompetanse for å forstå og tolke barnas signaler, å kommunisere med foreldre, vurdere omsorgsevne, veilede og forebygge. Derfor er det et riktig og viktig grep barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tar ved å innføre et masterkrav for ansatte i barnevernet, slik Vårt Land skriver i dag.

Kravet skal gjelde først fra 2031. Det er for lenge til. Kompetansemangelen i barnevernet har vært kjent i flere tiår. Derfor haster det med en kompetansereform. For barnas – og foreldrenes skyld.

 

• LES OGSÅ: Derfor vil Kjell Ingolf Ropstad øke kompetansen i barnevernet