Nyheter

19 spørsmål du lurer på om Covid 19, smittevern og husvask: – Norge lærer aldri av tidligere epidemier

Norge har ikke har lært noe av svineinfluensaen i 2009, mener tidligere smittevernoverlege ved Oslo Universitetssykehus.

– Beredskapsgruppen har nesten vist en nihilistisk holdning til at dette går bra, sier Bjørg Marit Andersen, tidligere smittevernoverlege ved Oslo Universitetssykehus på Ullevål.

Under svineinfluensaen i 2009 hadde Andersen ansvaret for hele Helse Sør-Øst med hensyn til smittevern.

I en kronikk i Aftenposten tidligere denne måneden, gikk Andersen til angrep mot norske myndigheters håndtering av koronakrisen.

«I stedet for tidlige aktive og til dels drastiske forebyggende smitteverntiltak som stopper og reduserer smittespredningen, melder de om selvoppfyllende profetier som holder epidemien i gang», skriver Andersen i kronikken.

Vi har spurt henne om hva Norge har lært av tidligere pandemier.

– Hvordan har Norges respons vært?

– Vi har kommet i gang for sent og gjort for lite, sier Andersen.

– Hvorfor det?

– Det er kanskje tenkt at befolkningen skal gjennomgå infeksjonen «på en naturlig måte», en holdning der helsemyndighetene har sett for seg at epidemien skal strekke seg ut over tid. Nå er heldigvis den offisielle holdningen at epidemien skal stoppes.

– Hva mangler i Norges respons?

– Innsatsen er langt fra effektiv nok enda. Vi mangler tester, oppsporing, kontroll av smittebærere og tilgang til beskyttende og riktig smittevernutstyr og desinfeksjonsmidler.

– Har vi ikke vært forberedt?

– Nei. Vi kunne fått viktige testsystemer satt i gang tidligere, men helsemyndighetenes beredskapsgruppe synes å være uforberedt. Det er en gruppe som ikke har kunnet planlegge skikkelig og de har virket usikre.

– Har vi ikke lært av tidligere epidemier?

– Nei, vi lærer visst aldri. Da svineinfluensaen kom i 2009, hadde vi heller ikke nok smittevernutstyr og var uforberedt på en epidemi.

– Vil myndighetenes tiltak fungere?

Å sette befolkningen i en slags arrest er helt greit hvis dette følges opp på en god måte. Etter min mening - og med henvisning til dagens og historiske smitteverntradisjoner - vet vi at isolasjon virker. Det benyttes hver dag på de fleste sykehus rundt om i verden for blant andre tuberkulose, resistente bakterier og influensa.

– Hvordan følger vi opp tiltakene på en god måte?
– Nå er det slik at håndsprit og kirurgisk munnbind er utilgjengelig i store deler av landet. Slik kan det ikke være. Riktig og effektivt smittevernutstyr må være på plass og i bruk. De som behandler koronasmitte må ha god trening i bruk av smittevernutstyr og hvordan behandle smittepasienter slik at de ikke smitter seg selv og andre. Derfor skal ufaglærte ikke delta i arbeid med koronasmittede pasienter.

• LES MER: Knut Vollebæk er koronasmittet: – At viruset smitter veldig, veldig lett, er min historie eksempel på

– Hvis Norge får kontroll på viruset, er det vel ikke bare å åpne opp landegrensene igjen når det er flere europeiske land som ikke har tatt de samme grepene som oss?

– Nei. Dette er for dårlig koordinert i Europa. I Kina har de gjort én ting riktig. Når de først fikk taket på viruset, så fortsatte de kontroller av mennesker som kom inn i landet. Det er det som er viktig for ikke å få det igjen og igjen.

– Hvordan er Norges tiltak sammenliknet med Kina?

– Jeg har forelest i Kina fem år på rad etter SARS-infeksjonen. Hver gang har det vært temperaturkontroller av alle som kommer. Dette sa helsemyndighetene nei til i Norge. Her har det bare vært å komme; Ingen temperatursjekk eller spørreskjemaer.

– Har Kina vært flinkere til å lære av fortidens pandemier?

– Da Kina til slutt måtte innrømme at de hadde en infeksjon, satte de i gang de sterkeste smitteverntiltakene. De stoppet for eksempel all ferdsel og satt folk i karantene. I Norge følger vi bare etter epidemien og vi har trappet opp tiltak etter hvert som spredningen har blitt sterkere og sterkere.

– Har det blitt tatt for stort hensyn til økonomiske interesser?

– De store økonomiske interessene dominerer. I Norge er vi veldig avhengige av en god økonomi. Alternativet er en epidemi som er dødelig for mor eller bestemor. Da kan vi bli fattige på familie etter hvert.

– Hvorfor sprayer ikke vi gater og rom slik som i andre land?

– Det kan du si. Vi har hatt vinterstid med snølandskap i noen deler av landet – ikke aktuelt å spraye her! Men i Oslos gater og offentlig fellesareal bør det desinfiseres. Etter hvert har desinfiserende tiltak kommet i gang.

– Hvilke områder er kritiske å få desinfisert?

– Alle kontaktpunkter. For eksempel heiseknapper, felles-PCer, touch-systemer for betaling. I butikker burde man også ha håndsprit og håndvask ved inn- og utgangene.

– Du sier det er viktig å vaske klærne våre ofte. Vil det ha en stor effekt?

– For det første er jeg en enslig forfekter av at vi ikke må bruke egne klær som lommetørkle. Det er en stor smittekilde!

– Du sikter til å nyse i albuen, som helseministeren anbefaler?

– Ja. Viruset kan leve på klærne lenge for de som ikke skifter klær så ofte. Det å ha rene klær reduserer smittedosen man har på seg selv.

– Er det spesielle grupper du bekymrer deg mer for enn andre?

Jeg er veldig bekymret for at det er mange ufaglærte som skal inn for å øke beredskapen nå. De er særlig utsatt fordi de ikke har nok trening.

– Hvem burde vi sende?

– Kun leger, sykepleiere og andre med spesiell helsefaglig utdanning og trening. Det bør være gjennomført ved sykehjem, sykehus og i hjemmesykepleien for at smitte skal unngås.

– Vi har prøvd å lære av tidligere pandemier, men det går ikke inn. Å være føre var er helt glemt av helsemyndighetene i Norge.

– Hvordan ser en føre var-tilnærming ut?

– Man må kjøre de sterkeste tiltak med hensyn til smittevern, i alle fall ved utbrudd med en viss overdødelighet. Definer aktuelle smittestoff til høyeste smittevernnivå, så lenge vi ikke vet nok om smittestoffet. Da kan tiltakene redusere når man vet mer. Det er god smittevernpolitikk.

– Hva kan vi lære av denne pandemien?

– Importsmitte må stoppes så fort som mulig, og karantene og isolasjon må være i gang helt fra starten av. I tillegg er gode beredskapslager helt nødvendig i framtida. Og så må helsemyndighetene komme med klare nasjonale råd. Da vet man hva man skal gjøre med en husbåt i Bergen eller et fly som kommer til Torp.

LES MER:

• Livskriser førte dem til kirka. Nå er den stengt: – Jeg får lyst til å klore på kirkedøra

• Funksjonshemmede barn mister hjelp i koronakrisen: – Foreldre er helt på felgen

• Terje (71) har mistet holdepunktet i koronakrisa: – Trist at det skulle ende sånn

---

Bjørg Marit Andersen

  • Professor dr. med. og spesialist i medisinsk mikrobiologi
  • Pensjonerte seg som smittevernoverlege i 2012
  • Har skrevet håndbøker i hygiene og smittevern for sykehus og sykehjem
  • Etter utbruddet av koronaviruset har hennes forlag blitt bedt om å oversette hennes bok «Prevention and Control of Infections in Hospital» (2019) til 13 språk.

---

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter