– Beredskapsgruppen har nesten vist en nihilistisk holdning til at dette går bra, sier Bjørg Marit Andersen, tidligere smittevernoverlege ved Oslo Universitetssykehus på Ullevål.
Under svineinfluensaen i 2009 hadde Andersen ansvaret for hele Helse Sør-Øst med hensyn til smittevern.
I en kronikk i Aftenposten tidligere denne måneden, gikk Andersen til angrep mot norske myndigheters håndtering av koronakrisen.
«I stedet for tidlige aktive og til dels drastiske forebyggende smitteverntiltak som stopper og reduserer smittespredningen, melder de om selvoppfyllende profetier som holder epidemien i gang», skriver Andersen i kronikken.
Vi har spurt henne om hva Norge har lært av tidligere pandemier.
– Vi har kommet i gang for sent og gjort for lite, sier Andersen.
– Det er kanskje tenkt at befolkningen skal gjennomgå infeksjonen «på en naturlig måte», en holdning der helsemyndighetene har sett for seg at epidemien skal strekke seg ut over tid. Nå er heldigvis den offisielle holdningen at epidemien skal stoppes.
– Innsatsen er langt fra effektiv nok enda. Vi mangler tester, oppsporing, kontroll av smittebærere og tilgang til beskyttende og riktig smittevernutstyr og desinfeksjonsmidler.
– Nei. Vi kunne fått viktige testsystemer satt i gang tidligere, men helsemyndighetenes beredskapsgruppe synes å være uforberedt. Det er en gruppe som ikke har kunnet planlegge skikkelig og de har virket usikre.
– Nei, vi lærer visst aldri. Da svineinfluensaen kom i 2009, hadde vi heller ikke nok smittevernutstyr og var uforberedt på en epidemi.
– Å sette befolkningen i en slags arrest er helt greit hvis dette følges opp på en god måte. Etter min mening - og med henvisning til dagens og historiske smitteverntradisjoner - vet vi at isolasjon virker. Det benyttes hver dag på de fleste sykehus rundt om i verden for blant andre tuberkulose, resistente bakterier og influensa.
– Nei. Dette er for dårlig koordinert i Europa. I Kina har de gjort én ting riktig. Når de først fikk taket på viruset, så fortsatte de kontroller av mennesker som kom inn i landet. Det er det som er viktig for ikke å få det igjen og igjen.
– Jeg har forelest i Kina fem år på rad etter SARS-infeksjonen. Hver gang har det vært temperaturkontroller av alle som kommer. Dette sa helsemyndighetene nei til i Norge. Her har det bare vært å komme; Ingen temperatursjekk eller spørreskjemaer.
– Da Kina til slutt måtte innrømme at de hadde en infeksjon, satte de i gang de sterkeste smitteverntiltakene. De stoppet for eksempel all ferdsel og satt folk i karantene. I Norge følger vi bare etter epidemien og vi har trappet opp tiltak etter hvert som spredningen har blitt sterkere og sterkere.
– De store økonomiske interessene dominerer. I Norge er vi veldig avhengige av en god økonomi. Alternativet er en epidemi som er dødelig for mor eller bestemor. Da kan vi bli fattige på familie etter hvert.
– Det kan du si. Vi har hatt vinterstid med snølandskap i noen deler av landet – ikke aktuelt å spraye her! Men i Oslos gater og offentlig fellesareal bør det desinfiseres. Etter hvert har desinfiserende tiltak kommet i gang.
– Alle kontaktpunkter. For eksempel heiseknapper, felles-PCer, touch-systemer for betaling. I butikker burde man også ha håndsprit og håndvask ved inn- og utgangene.
– For det første er jeg en enslig forfekter av at vi ikke må bruke egne klær som lommetørkle. Det er en stor smittekilde!
– Ja. Viruset kan leve på klærne lenge for de som ikke skifter klær så ofte. Det å ha rene klær reduserer smittedosen man har på seg selv.
– Jeg er veldig bekymret for at det er mange ufaglærte som skal inn for å øke beredskapen nå. De er særlig utsatt fordi de ikke har nok trening.
– Kun leger, sykepleiere og andre med spesiell helsefaglig utdanning og trening. Det bør være gjennomført ved sykehjem, sykehus og i hjemmesykepleien for at smitte skal unngås.
– Vi har prøvd å lære av tidligere pandemier, men det går ikke inn. Å være føre var er helt glemt av helsemyndighetene i Norge.
– Man må kjøre de sterkeste tiltak med hensyn til smittevern, i alle fall ved utbrudd med en viss overdødelighet. Definer aktuelle smittestoff til høyeste smittevernnivå, så lenge vi ikke vet nok om smittestoffet. Da kan tiltakene redusere når man vet mer. Det er god smittevernpolitikk.
– Importsmitte må stoppes så fort som mulig, og karantene og isolasjon må være i gang helt fra starten av. I tillegg er gode beredskapslager helt nødvendig i framtida. Og så må helsemyndighetene komme med klare nasjonale råd. Da vet man hva man skal gjøre med en husbåt i Bergen eller et fly som kommer til Torp.
LES MER:
• Livskriser førte dem til kirka. Nå er den stengt: – Jeg får lyst til å klore på kirkedøra
• Funksjonshemmede barn mister hjelp i koronakrisen: – Foreldre er helt på felgen
• Terje (71) har mistet holdepunktet i koronakrisa: – Trist at det skulle ende sånn
---
Bjørg Marit Andersen
- Professor dr. med. og spesialist i medisinsk mikrobiologi
- Pensjonerte seg som smittevernoverlege i 2012
- Har skrevet håndbøker i hygiene og smittevern for sykehus og sykehjem
- Etter utbruddet av koronaviruset har hennes forlag blitt bedt om å oversette hennes bok «Prevention and Control of Infections in Hospital» (2019) til 13 språk.
---