Det har tidligere vært uhørt i Israel å skrive ut nyvalg direkte etter et uavklart valgresultat. Nå er imidlertid valgtrøtte israelere inne i sin tredje valgkamp på ett år.
Meningsmålingene før valget 2. mars er såpass nært valgresultatene fra april og september i fjor, at et mulig skrekkscenario er at det kan tvinge seg fram nok et valg.
– Enda et dødt løp setter Israel og israelsk politikk i en særdeles vanskelig posisjon. Da må politikerne omsider kanskje innse at kostnadene ved å fortsette uten å få på plass en styringsdyktig regjering, blir for høyt. Det vil legge kraftig press på å få til en forhandlet regjeringsløsning, men da må noen av hovedaktørene bøye seg, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved PRIO.
Drahjelp fra «århundrets plan»
For statsminister Netanyahu er valget vinn eller forsvinn. Han fikk uvurderlig drahjelp inn i valgkampen da USAs president Donald Trump 28. januar la fram det han kalte «århundrets plan» for å skape fred og stabilitet for Israel og Palestina.
På plass under lanseringen var en storfornøyd Netanyahu, med gjennomslag i planen for så godt som alle sine primærstandpunkter. Men også hans hovedutfordrer i kampen om regjeringsmakten, den tidligere toppgeneralen Benny Gantz, hadde godkjent planen og fikk møte Trump like før lanseringen.
Fikk bare halv gevinst
Netanyahu håpet trolig på to sterke effekter av fredsplanen. For det første at det ville ta oppmerksomheten bort fra støyen rundt rettssaken mot ham, og for det andre at han og Likud ville få et kraftig løft i valgkampen.
– Bare det første skjedde. Fordi Gantz spilte sine kort så godt, lyktes ikke Netanyahu med å få monopol på oppfatningen om at han er den eneste som kan få til en annektering av Jordandalen, med Jerusalem som landets udelte hovedstad, samt å beholde alle bosetningene på Vestbredden, sier Jensehaugen.
Plan uten internasjonal støtte
Den såkalte fredsplanen er stort sett bare populær i Israel og deler av USA. Selv demokratene i USA har avvist planen, i likhet med Den arabiske liga, Den afrikanske union (AU) og mange andre aktører. Palestinernes president Mahmoud Abbas har fordømt planen «tusen ganger», etter at han nektet å delta i prosessen.
Jensehaugen sier avtalen ikke kan betraktes som en israelsk-palestinsk fredsplan, men snarere som en avtale mellom Likud og republikanerne i USA.
– Den forholder seg ikke til begge parter i konflikten. Som fredsplan har den åpenbart ikke livets rett. Faren er imidlertid at den fra nå av vil bli betraktet som et utgangspunkt for eventuelt framtidige forhandlunger. Det vil i så fall skade hele fredsprosessen, fordi avtaleforslaget er så uakseptabelt langt unna noe man i det hele tatt kan forhandle ut fra, sier Jensehaugen.
President Abbas sitter på overtid
På palestinsk side forstetter problemene. Tirsdag ble et arabisk forsøk på å få FNs sikkerhetsråd til å protestere mot Trumps fredsplan utsatt, ettersom det ikke var håp om tilstrekkelig flertall for protesten. Palestinernes president Mahmoud Abbas skulle tirsdag likevel tale til sikkerhetsrådet, selv om protesten er parkert på sidelinjen.
Abbas er nå 84 år, og sitter 10 år på overtid etter at han i januar 2005 ble valgt til president for en femårsperiode. Målinger tyder på at nær to av tre palestinere mener han bør gå.
– Er palestinerne et folk uten en ledelse de har tillit til?
– Ja, de har ikke bare en svak ledelse for selvstyremyndighetene i Ramallah. I tillegg er ledelsen delt mellom Vestbredden og Gaza, mellom erkefiendene Fatah og Hamas. Man kan si mye negativt om Yasser Arafat, men han hadde i alle fall pondusen og støtten han trengte for å kunne inngå en avtale med israelerne. Det har ikke Abbas, og det er heller ikke utsikter til valg eller utsett noen arvtaker, sier PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen.
LES MER OM MIDTØSTEN:
• Kong Harald reiser snart på statsbesøk i Midtøsten. Invitasjonen til Israel lar han ligge.
• Netanyahu angrep Iran under Holocaust-markering: – Det mest antisemittiske regimet på kloden
• Slik vil SV jakte på «smart» straff av Israel – KrF har piggene ute
---
Trumps plan
- President Donald Trump har i nært samarbeid med Israel utarbeidet en plan for fred mellom Israel og palestinerne.
- Palestinernes president Mahmoud Abbas og regjering har ikke vært involvert i arbeidet med planen, og avviser den i sin helhet.
- Planen innebærer at Israel får beholde bosetningene i de okkuperte områdene, der det i dag bor nærmere 800.000 israelere.
- Israel får i henhold til planen også annektere Jordandalen, et viktig jordbruksområde for palestinerne.
- Som kompensasjon for Jordandalen får palestinerne tilbud om noen lommer land i Negev-ørkenen langs grensa mot Egypt, forbundet med Gazastripen.
- Gazastripen skal ifølge planen knyttes til de palestinske områdene på Vestbredden med en 40–50 kilometer lang tunnel.
- Planen åpner for etablering av en demilitarisert palestinsk stat, men denne får ikke kontroll over egne grenser eller eget luftrom og begrenset kontroll over vannressursene.
- Den palestinske staten får etablere hovedstad i Shuafat nord for Jerusalems gamleby, men planen slår samtidig fast at Jerusalem er Israels «udelelige hovedstad».
- Staten vil ifølge PLO utgjøre 15 prosent av det historiske Palestina.
- Planen er i strid med en rekke FN-resolusjoner og folkeretten, som FN fastholder må ligge til grunn for en fredsløsning.
- Dersom palestinerne går med på planen, får løfter om over 450 milliarder kroner i framtidige investeringer.
- Kilde: NTB
---
