«Typhoid Mary» ble satt i karantene i 26 år

Mary Mallon hadde en signaturrett: Iskrem med fersken­biter. Alle som smakte desserten ­elsket smaken på frukten som var frosset inn i kremen.

Det ingen visste – heller ikke henne selv – var at hun spredte­ tyfoidsmitte mens hun jobbet som kokk i flere familier i New York-området på begynnelsen av 1900-tallet.

Mary var nemlig ikke syk. Hun var heller ikke spesielt flink til å vaske hendene sine.

Første kjente smittebærer uten å være syk

Irskfødte Mary ble den første kjente – og beryktede – tilfellet av en smittebærer som ikke selv er syk – en asymptomatisk bærer. Det viste seg at hun var full av bakterien Salmonella typhi, som kan gi den alvorlige diarésykdommen tyfoidfeber (tyfus er en annen sykdom).

Sykdommen var fryktet, 35.000 mennesker hadde dødd i et utbrudd i 1900 i USA.

Men det var ikke før hun ble hyret som kokk for en overklasse­familie at sannheten ­etter hvert kom for en dag.

Sommeren 1906 hadde bankmannen Charles Warren leid et stort, gult sommerhus til seg og familien. Det lå i Oyster Bay på Long Island, et eksklusivt område på USAs østkyst – rett i nærheten var president ­Theodore Roosevelts sommerhus. Men det tok ikke lang tid før en av ­døtrene ble syk av tyfoidfeber. Så ble kona dårlig, så to hushjelper, en gartner – og tilslutt enda en datter.

Seks av elleve mennesker i ­huset var i løpet av kort tid smittet­ av tyfoidfeber.

Alarm og undring

Leger og helsemyndigheter skjønte ingenting, og alarmen gikk. Tyfoid­smitte rammet jo bare fattigfolk, som bodde i overfylte slumområder med dårlige sanitærforhold.

Ikke blant rike familier som ferierte i sommerhus i landets fineste strøk.

Huseieren, som hadde leid ut sommerboligen til Charles Warren og familien, ble svært urolig da New York Times skrev om «Oyster Bay-utbruddet». Et pest-infisert hus var ikke bra for ryktet eller videre business, og han var redd for at helsemyndighetene ville brenne ned hele ­huset, for å stanse utbruddet.

Så han hyret George Soper, som hadde undersøkt tyfoid­feber-utbrudd før. Soper var grundig, og undersøkte alt i ­huset – til og med butikken hvor familien kjøpte skalldyr. Alle prøvene var negative.

Det måtte være kokken

Men etter hvert kom han fram til at det måtte være kokken, Mary Mallon, som hadde forlatt ­huset et par uker etter sykdoms­utbruddet. George Soper klarte å spore­ opp hennes tidligere ­arbeidsplasser. Det viste seg at ­tyfoidfeber hadde herjet i syv av åtte familier hun hadde vært kokk hos.

22 personer var smittet. En jente var død.

Om han tenkte på Marys populære ferskenis som smittekilde, er usikkert. Men det var rå og ubehandlet mat, kuttet av Mary som ikke vasket hendene godt nok. Bakteriene fant sin vei inn i den velsmakende isdesserten.

Da George Soper fant Mary året etter, og krevde at hun skulle avgi prøve, nektet hun og stakk av. Til slutt ble hun arrestert og tvunget til å avgi prøver.

I karantene mot sin vilje

De var positive og hun ble etter en stund plassert i karantene, isolert på øya North Brother. Hele tiden mot hennes vilje; hun kunne ikke forstå at hun kunne smitte andre, hun som aldri hadde vært syk.

Denne tiden var preget av frykt og usikkerhet. Bare i New York ble 3.000 mennesker smittet i en tyfoidfeber-epidemi i 1907. De som ble syke fikk feber, ømme muskler, mageknip, diaré eller forstoppelse og utmattelse. Det fantes ingen kur mot den svært smittsomme sykdommen, og rundt en av fem som ble syke, døde. Antibiotika eksisterte ikke, vaksine kom ikke før første ­verdenskrig.

I Norge var spesielt melke­epidemier utbredt – melk ble forurenset med bakterien ved at kroniske bærere håndterte den.

Enslig, sta – og kvinne

Så Mary Mallon hadde ikke akkurat opinionen med seg. Hun var en enslig, sta irsk kvinne som muligens hadde smittet hundrevis. Snart het hun «Typhoid Mary» i avisene og ble brukt som et skrekkeksempel i helsekampanjer over hele landet, for å forhindre at tyfoidfeberen skulle bre om seg på grunn av dårlig håndhygiene. Mallon ble stemplet som «den farligste kvinnen i USA».

Hun ble raskt en legende, nærmest. En avisillustrasjon beskriver godt den skrekkblandede fascinasjonen folk hadde: En kvinne med forkle har små hodeskaller oppi en stekepanne. Som om hun knekker egg.

«En vandrende grobunn for bakterier», kalte New York Times henne.

«Hvorfor skal jeg behandles som en spedalsk og tvinges til å leve i isolat,» utfordret Mary Mallon.

Hun ble løslatt fra karantenen i 1910, etter å ha lovet på tro og ære å aldri jobbe som kokk igjen. Så byttet hun navn og forsvant. I 1915 var det et utbrudd med 25 smittede på et sykehus. Der jobbet Mary som kokk, nå som Mrs. Brown.

Isolert i 26 år

Igjen ble hun sendt til øya i New Yorks East River. Der bodde hun på Riverside Hospital – i karantene i hele 23 år – til hun døde i 1938. Til sammen var hun i karantene - i praksis fengslet - i 26 år.

Riktignok hadde hun noe kontakt med andre, hun jobbet litt i sykehusets laboratorium. Men hun holdt seg for seg selv, og nektet helt til sin død at hun hadde skyld i utbruddene.

Hva var det som gjorde at Mary Mallon ble utpekt som den store syndebukken og sperret inne for resten av livet? Historikeren ­Judith Walzer påpeker at da ­Mallon ble isolert for andre gang, var det flere kjente tilfeller av sykdomsbærere, og som hadde smittet flere og ført til flere døde. Men hun var den som ble utpekt og sendt bort.

En mann som het Tony Labella, skal ha smittet 122 mennesker, hvor fem døde. Han ble isolert i bare to uker, og så sluppet fri igjen.

Historikere mener hun ble dømt hard­ere fordi hun var en selvstendig kvinne, uten familie, hushjelp, innvandrer og svært lite samarbeidsvillig. Og at hun alltid ­nektet for at hun hadde noe som helst skyld.

Kilder: Smithsonian, longislandpress, Irish Central, The New York Times, Folkehelseinstituttet, history.com

---

Fakta:

• Tyfoidfeber forårsakes av salmonellabakterien SalmonellaTyphi. Eldre betegnelse på tyfoidfeber er tyfus, men betegnelsen tyfus bør i dag bare brukes om flekktyfus.
• Verdens helseorganisasjon beregner at 11-20 millioner mennesker årlig blir syke med tyfoidfeber og opp til 160 000 dødsfall årlig, hovedsakelig i Asia.
• Vaksine mot tyfoidfeber ble tatt i bruk under første verdenskrig og hindret større utbrudd blant soldater under krigen.
• Den mest kjente asymptomatiske bærer av bakterien var kokken Mary Mallon som i perioden 1900-1915 i USA antagelig smittet 51 personer hvorav tre døde.
• Første beskrivelse av en tyfoidepidemi i Norge var på 1700-tallet. I Norge var spesielt melkeepidemier utbredt. Melk ble forurenset med bakterien ved at kroniske bærere håndterte den.
• Flere vannbårne utbrudd er også beskrevet i Norge, de siste på 1940-tallet. Et utbrudd i Gjøvik i 1931 omfattet 59 syke hvorav 19 døde. Sykdommen hadde et oppbluss i Norge under 2. verdenskrig.

---