– I protestantisk sammenheng kan man nok ofte tenke at teologien endres først – så praksis. Men ofte kan det være praksis som endrer teologi, sier Ingunn Folkestad Breistein, professor i kirkehistorie og rektor ved Ansgar høyskole i Kristiansand.
Emblem bedehusforsamling i Ålesund skrev i høst historie i Indremisjonsforbundet (ImF) da de vedtok å opprette et eldsteråd som åpner for både menn og kvinner. Tradisjonelt har det kun vært «egnede menn» som får inneha posisjonen som forsamlingenes åndelige lederskap. I organisasjonen vekker derfor vedtaket reaksjoner.
– Vedtaket til bedehusforsamlingen er et brudd med den veiledning og anbefalte praksis vi har om eldsteråd i Indremisjonsforbundet (ImF), uttalte Andreas Evensen, fungerende generalsekretær i ImF til Vårt Land på lørdag.
Styreleder i Emblem bedehusforsamling, Arild Ove Halås, påpeker på sin side at de har vurdert kvinnespørsmålet som «en rent teologisk sak, hvor man kan komme til ulike konklusjoner».
Begynner med lokale praksiser
Endringer i praksis på lokalt plan kan bidra til en teologisk endring i organisasjonen på sikt, tror Breistein. Det tror også Birgitte Lerheim, førsteamanuensis i teologi ved Det teologiske fakultet.
– Hvis vi sammenligner med andre saker, for eksempel prosessen fram mot menighetsdannelser i lekmannsorganisasjonene, begynte dette med lokale praksiser som senere ble formalisert og teologisert over. Det som skjer på Emblem ligger i fortsettelsen av dette, sier Lerheim.
Hun påpeker at ved siden av utviklingen mot trossamfunn i lekmannsorganisasjonene, har de fleste endringer i menigheter og forsamlinger på 1900-tallet begynt som teologisk begrunnede praksiser hos noen få. Deretter har de spredd seg, og resultert i at kirkene og organisasjonene som helhet har endret teologi.
– Alt fra kvinnelige prester til banale ting som bruk av trommer og elgitar i korarbeidet har skjedd på det viset, sier Lerheim.
Smitteeffekt
At Emblem i høst opprettet et eldsteråd som også åpner for kvinner, ser Lerheim på «som en formalisering av en praksis som allerede er der».
– Sentralt i misjonsorganisasjonene prøver man å håndtere denne utfordringen ved å opprette egne organer med såkalt «hyrde- og læreansvar» forbeholdt menn. Slike ordninger framstår utad som en søkt måte å unngå å forholde seg til praksis på, mener Lerheim.
Ingunn Folkestad Breistein mener det er naturlig at kvinnespørsmålet på ny blir aktualisert i organisasjonene som mener at kvinner og menn skal ha ulike oppgaver.
– Kvinner har fått en annen posisjon i samfunnet enn de hadde før. Det tror jeg også bevisst og ubevisst påvirker grasrota. At også andre konservative kirkesamfunn har åpnet opp for kvinnelige pastorer de ti siste årene, tror jeg har en smitteeffekt på organisasjoner som har samme bibelsyn som dem.
Må ta diskusjonene selv
At det fortsatt er organisasjoner som ikke vil gi kvinner et overordnet læremessig ansvar, tror hun dels skyldes en frykt for den såkalte dominoteorien.
– Det ligger nok en frykt for at dersom man åpner opp for kvinnelige prester, så åpner man opp for en liberal bibeltolkning.
Men man trenger ikke å ha et liberalt bibelsyn for å argumentere for at kvinner skal ha samme tjeneste som menn, mener hun.
– Det finnes mange eksempler på kvinners lederskap og tjeneste i Bibelen. Samtidig er det er viktig at organisasjonene tar diskusjonene selv. Man må finne en måte å argumentere på som ikke innbærer at man bryter med bibelsynet organisasjonen skal ha. Det tror jeg er fullt mulig, og det viser jo for eksempel Den Evangeliske Lutherske Frikirke, som har skiftet praksis vedrørende kvinnelige prester.
Fredag skal saken om kvinner i eldsteråd til behandling i ImFs lære- og tilsynsråd.
LES MER:
• Sterk uenighet om kvinnelig eldste
• Reagerer på Indremisjonsforbundets verdidokument
• NLM-kvinner ønsker ikke hyrdeansvar på øverste nivå
---
Indremisjonsforbundet
- Stiftet av en rekke utsendinger fra ulike steder på Vestlandet den 19. oktober 1898 i Bergen.
- Bekjenner seg til den evangelisk lutherske lære, og driver indremisjonsarbeid i om lag 450 bedehus på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark.
- Driver et variert misjons- og diakonalt arbeid gjennom for eksempel leirer, bokhandler, rusbehandling og aldershjem.
- Består av til sammen ni kretser med om lag 850 underliggende forsamlinger, foreninger og lag.
- Ledes av Forbundsstyret som velges av generalforsamlingen hvert tredje år.
- Kilde: ImF
---