Nyheter

Tror roboter vil utfordre kristnes syn på skaperverket

Henrik Skaug Sætra tror kristne i fremtiden må ta stilling til hva slags moralsk status intelligente maskiner skal ha i skaperverket.

– For de som tror på sjelen er det et naturlig skille mellom menneske og maskin, som kan rettferdiggjøre at bare mennesker har rettigheter, sier Henrik Skaug Sætra, førstelektor ved Høgskolen i Østfold.

I det ferske bokkapittelet «Mennesket og dets medmaskiner» problematiserer Sætra skillet mellom mennesker, dyr og roboter. Sætra mener menneskets særstilling og menneskerettighetene er menneskeskapte konstruksjoner, og at utviklingen av kunstig intelligens har kommet så langt at tiden er inne for å spørre: Skal også roboter få rettigheter?

– Hvis vi kan lage maskiner som deler de grunnleggende aspektene ved mennesket, men som vi kan få til å gjøre hva vi vil, er vi inne på spørsmålet om roboter også bør ha rettigheter, sier han.

For Sætra er bakgrunnen for dette spørsmålet at teknologien har kommet så langt at vi i teorien kan lage maskiner som
reflekterer over sin egen eksistens, og som har følelser og en slags fysiologisk indre likevekt.

Ifølge statsviteren er det da «utrolig vanskelig» å finne allmenne kriterier på hva som skiller mennesket fra andre vesener som dyr og roboter – med mindre religion kommer inn i bildet.

– Definisjonen av arter, slik som Homo sapiens, er en menneskelig definisjon, og ikke et naturgitt kriterium for å få rettigheter. Vi er egentlig bare en veldig avansert biokjemisk maskin med høyere ordensfunksjoner som impulskontroll, empati
og evnen til å resonnere, sier 
han.

Roboter, skapt i Guds bilde?

Ifølge Sætra vil spørsmålet om roboters rettigheter også skape debatt innad blant kristne.

– I kristendommen heter det at mennesket er skapt i Guds bilde. Mange kristne tolker dette dit at bare mennesker skal ha rettigheter, sier Sætra.

Han tror likevel noen kristne vil kunne argumentere med at mennesket kan skape nytt liv ved å få barn, og at maskiner med kunstig intelligens vil kunne få status som en slags «barn». Han mener heller ikke det er urimelig å se maskiner som en forlengelse av skaperverket.

– De er en naturlig konsekvens av at mennesket bruker de evnene
de har fått, og som sådan får vi kanskje en plikt til å ivareta også denne delen av skaperverket.

Sætra mener et slikt syn på skaperverket legger opp til en etisk debatt om hva slags evner og egenskaper vi i framtiden bør gi maskiner: Bør de for eksempel få følelser, når vi vet at det fører til lidelse? Bør vi lage maskiner som opplever frykt og smerte, når dette kan unngås?

Ultraintelligente psykopater

Argumentet om at menneskets bevissthet skiller oss fra andre vesener, mener Sætra er et
abstrakt filosofisk spørsmål det er umulig å finne ut av, som har vært diskutert siden det 17.
århundret. Han mener begrepene er problematisk å bruke.

– Det finnes avanserte dyr som har en slags form for bevissthet, for eksempel. Hvis man da
mener at man skal ha en spesiell form for bevissthet, definert ut fra hvordan mennesket fungerer, utelater det alle som ikke er som oss, sier han.

Sætra skiller mellom det å ha moralsk status, altså at man har visse rettigheter, og det å kunne handle moralsk. For eksempel kan man argumentere for at
ulven bør ha moralsk status, men få, om noen, vil kreve at ulven skal handle moralsk. Ifølge
Sætra er det enda et stykke frem til moralske roboter:

– Maskiner kan være «ultra­-intelligente», men de er kanskje ultraintelligente psykopater. Men man kan fint se for seg en fremtid der robotene blir en form for moralske vesener, sier han.

LES MER: • Veslemøy Østrem: «Maskinene blir minst like rasistiske og diskriminerende som oss»

Han bruker kunstig intelligens, musikk og rytmer for å diagnostisere av cerebral parese.

Annas robot jakter etter plast på havbunnen.

Trenger maskinene menneskerettigheter? Ja, mener filosofen Einar Bøhn.

---

Kunstig intelligens

  • Maskinlæring er en spesialisering innen kunstig intelligens hvor man bruker statistiske metoder for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder. Vi sier at maskinen «lærer» i stedet for å bli programmert.
  • Et nevralt nettverker en samlebetegnelse for datastrukturer, med tilhørende algoritmer, som er inspirert av måten nervecellene i en hjerne er organisert på.
  • I den nye boken Discussing Borders, Escaping Traps (Waxmann Verlag, 2019) har Henrik Skaug Sætra skrevet kapittelet «Man and His Fellow Machines: An Exploration of the Elusive Boundary Between Man and Other Beings».

---

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter