Nyheter

Da Norge ble EU-medlem

KOMMENTAR: Det finnes mennesker i landet vårt som tror at Gro Harlem Brundtland snikinnmeldte Norge i EU i 1992. Denne typen konspirasjonsteorier lever i miljøer der mange har sluttet å tro på vanlige nyheter.

Faktisk.no sendte denne uken ut en faktasjekk som må ha fått flere enn meg til å måpe. Den viste med all tydelighet at det er nødvendig å bedrive faktasjekk på spørsmål som hvorvidt Norge ble snikinnmeldt i EU i 1992.

I flere store Facebook-grupper, blant annet i «NorExit», er Gro Harlem Brundtlands søknadsbrev til EU fra 1992 lagt ut, og kommentert som om hun faktisk meldte Norge inn. De mest outrerte uttalelsene i kommentarfeltet gir grunn til bekymring. Slik lyder noen av kommentarene: «Ser ut som om vi er faktisk i EU, er det noe som kan gjøres via «rettsapparatet»?», «Riksrett for landsforræderi», «Denne gjengen med Gro, også Erna og Siv skulle vært straffet....», «det er jo egentlig ulovlig det hun har gjort» og «Som jeg forstår så var både avstemningen om EF i 1972 og EU i 1994 kun rådgivende, men det er uansett et svik av folket som helt klart sa nei begge gangene».

Usikkert om faktasjekk gir nok effekt

En ting er at kommentarfeltet viser at mange ikke forstår hvorfor søknaden ble sendt. Det norske folk skulle få anledning til å stemme over et ferdigforhandlet resultat. Faktasjekk.no gjorde en grundig jobb, og forsøkte å forklare alt dette. Men det som er usikkert, er om en slik faktasjekk gir den effekten man kunne håpe på. For noen er så langt inne i konspirasjonsteoriene at de oppfatter det som propaganda fra myndigheter og media.

Mange i de mest ytterliggående gruppene leser derimot «nyheter» som faktisk er falske. Noen av dem er produsert i Norge og andre vestlige land, andre i Russlands «trollfabrikker». Vi fikk et innblikk i dette landskapet etter det amerikanske valget i 2016. Ifølge New York Times viser en rapport hvordan Russland også etter valget går til verks for å påvirke velgere. Den går også gjennom russisk påvirkning i valget, med bruk av falske brukerkontoer på sosiale medier. Disse har spredt falske påstander om Hillary Clinton og fremmet Donald Trump. Alt for å så splid mellom amerikanske borgere.

Konspirasjonen har også nådd de moderate

Det som imidlertid er aller mest bekymringsfullt, er at den konspiratoriske tekningen har nådd et mer moderat segment av befolkningen, og rammer politikere, media, akademia og andre institusjoner.

Selvfølgelig er det bra at vanlige folk er kritiske til samfunnsmakten. Men det er ikke bra dersom konspirasjonsteorier styrer kritikken.

I romjula kunne jeg lese påstander på en stor, moderat gruppe på Facebook, som gjorde meg bekymret. Der kom det sinte påstander om at et av de store mediehusene i Norge hadde «sensurert» en kronikk. Tema omhandlet et Metoo-relatert tema og en person som er kjent i offentligheten. En rekke debattanter, som til vanlig er reflekterte, hisset seg voldsomt opp over den påståtte «sensuren».

Vi publiserer ikke sladder

Jeg kjenner ikke alle detaljene i saken. Men etter det jeg kan se, omhandlet dette en helt ordinær redaksjonell vurdering. Vi publiserer ikke rykter. Redaktørstyrte medier følger klare etiske regler. Dersom alvorlige påstander skal omtales, krever det en skikkelig journalistisk gjennomgang, faktasjekk og tilsvar.

Når du leser Vårt Land eller andre redaktørstyrte medier, skal du vite at vi ikke presenterer løs sladder som nyhet. Du skal kunne stole på det du leser. Selvsagt gjør medier feil. Vi er også mennesker. Men vi strekker oss alltid etter etikken. På den omtalte Facebook-gruppa framsto det som om det aktuelle mediet hadde forsøkt å avskjære kritikk mot en sentral politiker. Kommentarfeltet oste av mistenksomhet.

Jeg har selv jobbet mange år i media, i en rekke ulike mediehus. Jeg har til gode å oppleve at overgrep eller Metoo-påstander mot maktpersoner ikke blir publisert dersom det er hold i dem.

Faktasjekket i fillebiter

Det som imidlertid er trist, er at mange av de mest leste og delte sakene i Norge, viser seg å være misvisende eller bygd på direkte feil informasjon. Selv de som er faktasjekket og funnet falske, fortsetter likevel å bli lest og delt.

Akkurat det skjedde i Sverige i mai 2018. Den svenske avisen Smålandsposten publiserte en artikkel om at den katolske menigheten Sankt Mikaels i Växjö nektes å ringe til messe, mens moskeen like ved fikk lov å sende ut bønnerop.

Saken gikk viralt, og hadde ti dager senere en 77.000 såkalte interaksjoner på Facebook. Saken ble blant annet gjengitt og delt fra Catholic News agency og det russiske propagandaorganet Sputnik. De publiserte en sak med overskriften: «Svensk by lar muslimer drive med bønnerop, men forbyr kirkeklokker».

Muslimske bønnerop og katolske kirkekokker

Da saken ble faktasjekket av radiokanalen P4 Kronoberg, viste det seg at den katolske menigheten i Växjö aldri hadde søkt om å ringe med kirkeklokkene. De hadde vurdert det, men aldri søkt. Smålandsposten måtte beklage saken, men denne saken fikk langt fra den spredningen som den opprinnelige og falske nyheten.

Hvordan skal vi møte dette? Det er krevende. Både for oss i media og for alle andre som ønsker en opplyst debatt. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sjekke hvem som har laget oppsiktsvekkende saker. Dersom avsender ikke er en kjent aktør bør vi være varsom med å spre saken videre.

Vi har alle et ansvar for en opplyst og faktabasert debatt. Og vi har alle ansvar for holdninger vi sprer videre. Kun dersom mange nok tar dette på alvor vil spredning av konspirasjonsteorier avgrenses. Det vil vi alle tjene på.

Her kan du lese flere saker vi har skrevet om konspirasjonsteorier som blomstrer på nett:

Jødekonspirasjonen som aldri dør: Bidrar til dagens høyreekstreme hat mot jøder

• Da over 20 småbarn ble drept på Sandy Hook barneskolen i USA, mente noen at det aldri hadde skjedd, og at foreldre, barn og redningsmannskap var skuespillere. Les også om berømte «Pizzagate» da en bevæpnet mann skulle redde barn han hadde lest var låst i kjelleren i en pizzarestaurant.

• Det florerer av konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet på internett: – Et kokende hat

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter