Nyheter

Fleire klager på muslimsk bønerop

Sidan moskeen i Växjö i Sverige fekk løyve til å kalle inn til bøn, har 63 levert klage til politiet. Tre er hittil behandla, alle er blitt avvist.

Det var 8. mai i år at moskeen fekk løyve frå politiet til å kalle inn til bøn éin gong i veka: fredagar klokka 13. Bøneropet kan vare i 3 minutt og 45 sekund og får ikkje overstige 110 desibel, ifølgje løyvet.

Det første bøneropet vart utført 25. mai i år. Sidan då har det kome inn 63 klager, ifølgje den danske avisa Kristeligt Dagblad. 59 av dei er førebels sendt vidare til Forvaltningsretten i Malmø. Tre er hittil blitt behandla, og alle tre vart avvist.

Frå kommune til kommune

Växjö-moskeen har skapt stor debatt i Sverige, som er midt i ein politisk valkamp der innvandring dominerer som tema. Ifølgje statsminister Stefan Löfven, handlar debatten ikkje om religion, men om lokale forhold.

– Om det opplevast forstyrrande, skal vi ikkje ha det. Om det ikkje er forstyrrande, er det ei anna sak. Derfor er det så viktig at ein avgjer dette frå kommune til kommune, seier han til nyheitsbyrået TT.

Mattias Karlsson, gruppeleiar for Sverigedemokraterna i Riksdagen, meiner derimot at bøneropa er eit teikn på islamisering og er imot praksisen.

Kyrkjeklokker

Ein av grunnane til at Växjö-saka har skapt så stor debatt, er ein artikkel avisa Smålandsposten publiserte 11. mai. Der vart det hevda at Den katolske kyrkja i området hadde blitt nekta å ringe med kyrkjeklokkene, medan det muslimske miljøet fekk praktisere bønerop.

Dette stemte ikkje. Den katolske kyrkja søkte aldri om å få bruke kyrkjeklokkene, men no skal dei vere i kontakt med kommunen for å få på plass ei ordning, ifølgje lokalavisa.

Vil forby. Bønerop vart også debattert i Noreg i vår. Under Frps landsmøte vedtok partiet å forby bønerop, sjølv om det ikkje blir praktisert i dag.

– Jeg blåser i hva menneskerettsbestemmelser sier i denne saken. Jeg er opptatt av at folk skal ha fred og ro i sine nærmiljøer, og det betyr å ikke bli forstyrret med bønnerop. Finnes det motstridende bestemmelser i menneskerettskonvensjonen, så bryr jeg meg rett og slett ikke om det, for det blir for dumt, sa Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim til Vårt Land i april.

Les mer om mer disse temaene:

Anita Grønningsæter Digernes

Anita Grønningsæter Digernes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter