Ti år med helsehjelp for papirløse migranter: – Trist at det er behov for oss

– Det er skuffende at det har vært behov for oss i så mange år. Da vi startet opp hadde vi som mål at de papirløse migrantene skulle bli innlemmet i det ordinære helsevesenet, sier Linnea Näsholm, som leder Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

Senteret er et av få steder papirløse migranter kan gå for å få grunnleggende helsehjelp i Norge. I anledning 10-årsmarkeringen, arrangerte Helsesenteret på onsdag seminar og debatt. Det sentrale spørsmålet var «Hvor går veien videre?» For Näsholm er svaret klart:

– Vi trenger endring på nasjonalt nivå. Det skal ikke avhenge av hvor du bor om du skal få helsehjelp eller ikke. Dette kan ikke være opp til frivillige organisasjoner.

De fire inviterte politikerne som var med på paneldebatten «Kan vi gjøre mer i Norge?» var stortingspolitiker Carl Erik Grimstad (V), byråd Omar Samy Gamal (SV), bystyrerepresentant James Stove Lorentzen (H) og trondheimspolitiker Sara Shafigi (Ap).

Frykter utvidede helserettigheter kan føre til økt flyktningsstrøm.

Til Vårt Land sier Høyres James Stove Lorentzen at han støtter helsesenterets arbeid, men at han likevel er skeptisk til senterets ønske om å utvide helserettighetene for papirløse migranter.

– I Frankrike er man redde for at migranter flytter dit for å få bedre helsebehandling. Forskere sier at dette argumentet ikke stemmer, men jeg er skeptisk til forskerrapporter før jeg har lest dem.

– Du frykter utvidede rettigheter vil føre til en flyktningsstrøm?

– Ja, det er en frykt, rett og slett.

– Legges det ikke for mye press på de frivillige hvis Norge ikke utvider helserettighetene?

– Dette er jo Røde kors og Bymisjonens rolle. De ideelle organisasjonene og frivilligheten i Norge gjør en stor innsats på mange felt, basert på offentlige og innsamlede midler og frivillighet. Det er en styrke i det norske samfunnet.

– Ingen strømmer over landets grenser for å få gratis sårstell

Stortingspolitiker Carl Erik Grimstad (V) er uenig med Lorentzens argument om flyktningsstrømmer.

– Ingen strømmer innover landets grenser for å få gratis sårstell og for å kunne bo under en bro, sier Grimstad til Vårt Land.

Heller ikke SVs Omar Samy Gamal, som er byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold i Oslo, deler denne bekymringen.

– Argumentasjonen om at Norge kan komme til å bli en slags fristat for ulovlig opphold, stemmer ikke, sier Gamal.

Han viser til forskning fra Sverige, hvor det i 2013 kom en ny lov som ga papirløse migranter gratis tilgang til øyeblikkelig helsehjelp. I Sverige får nå papirløse migranter helsetjenester på lik linje med asylsøkere. En undersøkelse fra det svenske Statkontoret har konkludert med at denne loven ikke har ført til økning i antall papirløse migranter til landet.

Frp: Behandling av papirløse undergraver asylsystemet

Frp mener Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo tilbyr en behandling som strekker seg langt utover dagens regelverk.

– Papirløse migranter har bare rett på akutt helsehjelp. Når Helsesenteret utvider tilbudet, gjør de det enklere for ulovlige innvandrere å oppholde seg i Norge, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp. Hun sier hun forventer at helseminister Bent Høie kommer på banen med tiltak «som gjør at helsesenteret og allmennlegene forholder seg til dagens regelverk».

– Hvilke tiltak ser du for deg?

– Helsesenteret burde ha meldeplikt når de kommer i kontakt med ulovlige innvandrere, og ikke ha lov til å utføre helsehjelp utover dagens regelverk. Det må være en forutsetning for at frivillige organisasjoner skal fortsette å få statsstøtte.

LES MER:

• Bruker superlim for å redde tennene.

• Oslo Arbeiderparti vil gi papirløse arbeid.

• Gir millionstøtte til Helsesenteret for papirløse.

---

Helsesenter for papirløse

• Startet opp i oktober 2009.
• Helsesenteret for papirløse migranter er i Oslo og Bergen, og driftes av Røde kors og Kirkens Bymisjon.
• De tilbyr tverrfaglig primær helsetjenester som konsultasjon med sykepleier, lege, psykolog, jordmor, tannlege og fysioterapeut.
• Papirløse migranter har i utgangspunkt kun rett til akutt helsehjelp i Norge. Tilbudet til helsesenteret strekker seg utover dette.
• I løpet av 10 år har senteret behandlet 4820 pasienter, utført 28.000 konsultasjoner, sendt 3483 henvisninger til spesialisthelsetjenesten og hatt 510 forskjellige frivillige arbeidere.
• Kilde: Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

---