– Tilbakemeldingen fra Strasbourg er at man går for hardt ut. Barnevernet reagerer for hardt, og er ikke fleksible nok når det kommer til å arbeide med de biologiske foreldrene. De settes ofte på sidelinjen, sier barnevernsforsker Asgeir Falch-Eriksen ved NOVA.
Norge har siden 2015 hatt 35 saker som gjelder barnevernspraksis til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Sju av sakene er avgjort – fem har endt i dom og to i frikjennelse.
· VÅRT LAND MENER: «Den store køen av norske barnevernssaker i Strasbourg er alene nok til å slå fast at det bør skje endringer»
Nektet kontakt
De to dommene som kom tirsdag konkluderer med at mødrenes menneskerettigheter er krenket etter at de ble nektet kontakt med sine barn som levde i fosterfamilie.
Den ene saken gjelder en polsk kvinne bosatt i Norge, som ble fratatt barnet sitt i 2012. Kvinnen har i flere rettsrunder i Norge erkjent at hun på det tidspunktet ikke var egnet til å være forelder og at omsorgsovertakelsen dermed var forsvarlig. To år senere mener hun at hun hadde skjerpet seg og søkte om å få barnet tilbake.
Dette ble avvist og norsk rett nektet også kvinnen rett til å ha kontakt med barnet, samt krevde at fosterfamiliens adresse skulle holdes skjult for henne.
Kristen familie
Den andre saken gjelder en somalisk kvinne som kom til Norge kort tid etter at hun fødte en sønn i 2009. Sønnen ble i 2010 akuttplassert i fosterfamilie.
Hun ønsket at barnet etter akuttplasseringen skulle havne hos en muslimsk familie, eller en familie i kvinnens nettverk. Barnet ble plassert hos en kristen familie som fikk adoptere barnet. Den biologiske moren mistet da foreldreretten og mistet etter det kontakt med barnet. Kvinnen klaget.
Hun spurte ikke om å få barnet tilbake, men hun mente hun hadde rett på kontakt med sønnen, blant annet for at han skulle få kjennskap til sine kulturelle og religiøse røtter.
· LES OGSÅ: Krever at barnevernet sikrer religiøs kontinuitet
Rett på samvær
Domstolen tok ikke stilling til selve omsorgsovertagelsen, men landet i begge tilfeller på at kvinnene har rett til samvær med sine barn.
– Retten noterer at kvinnens kontakt med barnet fra begynnelsen av har vært sterkt begrenset på grunn av myndighetene, noe som i seg selv kan føre til at familierelasjonene brytes ned, skriver domstolen i sitt sammendrag om saken.
De konkluderer også med at myndighetene dermed ikke kan peke på sammenbrudd i familierelasjonen som en begrunnelse for at fosterforeldrenes adopsjon skulle godkjennes «når de selv hadde skapt situasjonen ved å unnlate å ta grep for å gjenforene en familie».
Ikke gjenforening
Retten er generelt kritisk til at det ikke er forsøkt gjenforening av de aktuelle barna og mødrene på et tidlig tidspunkt, selv om de fastholder at barnet nå har fått så sterk tilknytning til fosterforeldrene at det er uforsvarlig å ta dem ut derfra.
Den kritikken går igjen i dommene mot Norge, ifølge Falch-Eriksen:
– Historisk vet vi at arbeid med tilbakeføring er noe som ikke er godt nok prioritert av barneverntjenestene.
· LES OGSÅ: Høyre vil nekte småkommuner eget barnevern
Erna: Må sikre kvalitet
Dommene i Strasbourg mot det norske barnevernet viser at det må jobbes enda mer med kvalitet og kompetanse i barnevernet, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
Solberg peker på at i de tidligere barnevernsdommene er Norge ikke felt for selve omsorgsovertakelsen av barn, men på ulike forhold i prosessen rundt.
Hun påpeker at det er viktig med enda høyere kompetanse for å sørge for at alle vedtak er juridisk riktige.
– Men alltid med hensyn til én ting, nemlig barns beste. Barn skal oppleve at en omsorgsovertakelse fra det offentlige skal være til noe bedre, sier Erna Solberg.
---
EMD
- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)
- Består av en dommer fra hvert av Europarådets 47 medlemsland.
- Høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land domstolen dekker. Har i en rekke tilfeller overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge. Kan motta klager fra stater og individer, grupper og organisasjoner som er uavhengige av staten.
- Avgjørelsene er bindende, og Europarådets ministerkomité skal påse at dommene gjennomføres.
- For å unngå fremtidig krenkelse av Menneskerettighetskonvensjonen er det ofte nødvendig å endre lovgiving eller forvaltningspraksis.
- Siden 2015 har domstolen tatt inn 35 saker som gjelder norsk barnevernspraksis. Sju av sakene er avgjort, med fellende dom mot Norge i fem av dem og frikjennelse i to saker.
- Kilde: NTB, Store Norske Leksikon, Norges institusjon for menneskerettigheter, Dagbladet
---
