Norge gikk nylig på et sviende tap i den europeiske menneskerettighetsdomstolen I Strasbourg (EMD). Et klart flertall av de 17 dommerne i det ­såkalte storkammeret har slått fast at Norge har krenket menneskerettighetene til barnemoren Trude og hennes eldste barn.

Norsk rett slo i 2012 fast at fosterforeldrene til Trudes sønn skulle få adoptere den unge gutten. Trude lever nå sammen med to seinere barn som barnevernet ikke mener hun er uskikket til å være mor til. Dagbladet har i en rekke saker avdekket kritikkverdige forhold i saken, og det er ingen overraskelse at Norge tapte i EMD.

Det er sjelden EMD tar saker opp i til såkalt storkammerbehandling. Av 1.014 dommer i 2018 ble bare 14 avsagt i Storkammeret. Trude-saken er ­altså en av svært få saker som har gått hele veien til topps i domstolen. I løpet av få år har hele 26 norske barnevernssaker endt i Strasbourg. Tallet betraktes av eksperter som oppsiktsvekkende og historisk høyt. Norge har så langt gått fri i to saker, de fleste er fortsatt til behandling.

Det såkalte biologiske prinsipp vektlegges mye sterkere i mange av landene som sender dommere til EMD enn i Norge. Det er viktig at Norge fortsetter med en politikk som setter barnets beste og barnets rettigheter høyt.

Men en slik linje forutsetter et barnevern av svært høy kvalitet, med grundige prosesser og nok ressurser. Den store køen av norske barnevernssaker i Strasbourg er, uansett utfall flertallet av sakene til slutt får, alene nok til å slå fast at det bør skje endringer i hvordan norske myndigheter ivaretar rettighetene til de svakeste blant oss. I august ble høringsrunden for en ny barnevernslov avsluttet. Myndighetene bør lytte nøye til de konstruktive og kritiske innspillene i høringsuttalelsene. Det er spesielt viktig å vurdere om det er forsvarlig å la et såpass sterkt virkemiddel som omsorgsovertagelse av barn være forankret i et organ på kommunalt nivå.