Utenfor døra til Holmlia kirke har en gruppe fattige tilreisende tatt oppstilling. De har jobbet på gata hele dagen, de er frosne og slitne. De formidler det med kroppsspråk og noen få engelske gloser.
Klokka 21.00 om kvelden åpnes kirkedøra, og en ung mann begynner straks å kommunisere med dem på rumensk. De fleste av de 15 soveplassene i kjelleren er allerede opptatt, men de er velkommen inn, sier Sigmund Hegstad (32).
– Det er jo dette som er kjernen i kristentroen: å hjelpe sin neste – og elske ham som seg selv. Likevel tror jeg det er første gang en menighet i Den norske kirke tar imot fattige tilreisende på denne måten, sier Hegstad.
Kjenner kulturen
På dagtid jobber han i Fair & Square, en idealistisk basert klesfabrikk, men også et klesmerke, med medarbeidere i både Norge og Kina.
I leiligheten til Hegstad på Mortensrud i Oslo, har det de siste fem årene bodd til sammen over 80 fattige tilreisende. Det fungerer som et kollektiv. Noen av beboerne tigger på gata (tre måneder av gangen, som EUS-borgere), andre jobber i Fair & Square eller med andre gjøremål.
Blant de sistnevnte er Guta Trandafir (22), Vasilica Croitoru (26) og Claudia Cocor (20) fra landsbyen Valea Seaca i Romania. Sammen med Hegstad tilbyr de nå fattige rumenere overnatting i Holmlia kirke i adventstiden.
– Det kjennes godt å kunne gjøre noe for folket mitt: Gi litt tilbake til andre som nå er i samme situasjon som jeg var for tre år siden, før jeg ble kjent med Sigmund – og etter hvert fikk jobb i Norge, forteller Guta Trandafir.
– Det er en stor fordel at vi snakker samme språk, og har samme kultur, sier Vasilica Croitoru.
Også Sigmund har lært seg språket.
– Jeg har lært det av romene jeg har truffet, forteller han.
Takknemlig
Rodica Obada-Caldaru (52) kom til Oslo for to uker siden. Hun har vært her mange ganger før, for å tigge på gata. Noen ganger har hun benyttet seg av overnattingstilbudet til Kirkens Bymisjon. Ofte har hun sovet ute: på gata, under broer eller andre steder hvor det har vært mulig. Hjemme i Romania har hun to barn. Det er de hun tenker på når hun hver morgen drar ned til sentrum for å tigge.
– Jeg er så takknemlig for å bo her i kirken. Det er varmt og godt, og snille mennesker. Det er slik en kirke skal være: Den skal vise respekt for alle mennesker, sier hun.
Ekteparet Toader Racolisor (58) og Toader Alasin (56) rigger seg til for natten. De har barn og barnebarn hjemme i Romania. Også de har vært mange ganger i Oslo for å tigge.
– Uten Norge hadde vi ikke klart oss. Ofte har det vært kaldt om natten, her er det godt og varmt, sier kona Toader Racolisor.
– For oss i menigheten var dette overnattingsprosjektet en gavepakke, en veldig realistisk pakke, vil jeg si, hevder Ann-Kathrin Fjøren Kasbo, diakon gjennom åtte år i Holmlia menighet.
Hastet
Sigmund Hegstad er opprinnelig utdannet ballettdanser i Toronto, og har senere jobbet på høyt internasjonalt nivå ved Den Kongelige Ballett i København og Nationaltheatret i Mannheim. Mennesker han møtte på gata i Oslo, som aldri hadde hatt sjansen til å kjøpe billett til en teaterforestilling, fikk ham til å stoppe opp.
– Jeg fant ut at å hjelpe disse menneskene hastet mer enn å videreutvikle ballettkarrieren min.
Han var allerede språkmektig: han kunne kinesisk og tysk. Nå lærte han seg rumensk også, ved å møte fattige tilreisende på gata.
Fikk nei
Guta Trandafir forteller at de først kontaktet Klemetsrud og Mortensrud menighet, som ligger like i nærheten av der initiativtakerne bor i leiligheten til Hegstad.
– De sa nei. Jeg opplevde det veldig trist, sier Trandafir.
Sigmund Hegstad ble også skuffet.
– Rent organisatorisk er det ikke krevende å huse disse menneskene, dessuten er det rett i kjernen av hva jeg mener en kirke skal være. Det er flott med egne menighetskor og Lys Våken-overnatting for barn og konfirmanter, men dét er som regel allerede privilegerte mennesker. Disse menneskene er fattige, de taper overalt.
Nestleder i menighetsrådet i Klemetsrud og Mortensrud, Steinar Krey Voll, sier til Vårt Land at de grundig diskuterte om de kunne delta i dette prosjektet.
– Menighetsrådet kom til at vi ikke så oss i stand til å åpne for et overnattingstilbud over en lengre periode. Vi er glade for at Sigmund Hegstad har funnet en menighet som har egnede lokaler, og ønsker ham og hans arbeid alt godt, uttaler Voll.
På vegne av menighetsrådet berømmer han samtidig Hegstads sterke, genuine og prisverdige engasjement for denne saken.
Serverte suppe
Da diakon Ann-Kathrin Fjøren Kasbo fikk nyss om at Sigmund Hegstad og de romske vennene hans trengte et overnattingssted i adventstiden, ble hun straks interessert. Hun visste godt hvem Hegstad var, at han hadde tilbudt fattige tilreisende husvære i sitt eget hjem i årevis, og at han snakket rumensk.
– Det tok ikke så lang tid før vi kunne stille noen rom i kjelleren på Holmlia kirke til disposisjon i desember måned, forteller hun.
Søndag serverte overnattingsgjestene suppe under kirkekaffen. Det ble også en fin mulighet for dem til å møte menigheten som huser dem.
– Dette bør være et eksempel til etterfølgelse for andre menigheter her i landet, mener Sigmund Hegstad.
LES OGSÅ:
• Besøker pinsemenigheten i stedet for skolegudstjeneste i Den norske kirke
• Frikirken vil få opp kvinneandelen
• Slutter som daglig leder ved Sjømannskirken på Gran Canaria
---
Fakta:
---