Nyheter

Amnesty: Nettgiganter krenker menneskerettigheter

Facebook og Google utnytter og krenker mennesker i stor skala. Og det er ikke sant at det er nødt til å gjøre det, skriver Amnesty i ny rapport.

I den datavirkeligheten som de fleste av oss lever i begår Facebook og Google menneskerettighetsbrudd mot store deler av verdens befolkning, hevder Amnesty International i en ny rapport. For fire milliarder mennesker er internett en viktig del av hvordan de kommuniserer, lærer, deltar i økonomien og organiserer seg sosialt og politisk. Organisasjonen siterer tidigere Google-sjef Eric Schmidt:

«Vi vet hvor du er. Vi vet hvor du har vært. Vi kan mer eller mindre vite hva du tenker på».

Selge sjelen

Amnesty innleder rapporten med å beskrive internett som den største revolusjonen siden elektrisiteten ble oppfunnet.

«Over halvparten av verdens befolkning lener seg på nettet for å lese nyhetene, gi beskjeder til noen de er glad i, finne seg jobb eller søke svar på et spørsmål som haster. Det har åpnet sosiale og økonomiske muligheter i en skala og med en fart som få kunne forestille seg for femti år siden». Derfor understreker Amnesty at internett også kan bidra til at menneskers grunnleggende rettigheter blir ivaretatt.

Men slik forretningsmodellene til Facebook og Google er innrettet, mener Amnesty at selskapene bryter en sentral menneskerettighet, nemlig retten til privatliv. Som en følge av dette står flere andre menneskerettigheter i fare, som menings- og ytringsfrihet, tankefrihet og retten til ikke å bli diskriminert.

Amnesty skriver at den overvåkningsbaserte forretningsmodellene disse selskapene har, tvinger folk til å gjøre en «faustisk handel», med henvisning til romanfiguren Faust som inngikk en kontrakt med djevelen der han solgte sjelen sin for å få tilgang til ubegrenset kunnskap og verdslige gleder.

Dette er ikke det internettet folk trodde de sa ja til, mener Amnesty. I et eget kapittel beskriver organisasjonen hvordan den altomfattende overvåkingen har undergravd selve essensen i retten til privatliv, gjennom å basere tilgangen til tjenestene på et «samtykke» til at selskapene samler inn dine persondata og deler dem til markeds- og annonseformål, og dermed fratar deg retten til å avgjøre når og hvordan dine personlige data kan deles med andre.

«Til slutt bruker selskapene algoritmer til å sette sammen detaljerte profiler på mennesker, som griper inn i vår evne til å skape våre egne identiteter innenfor en privat sfære», heter det i rapporten.

Valgte overvåking

Amnesty understreker at Facebook og Google langt fra er de eneste selskapene som opererer på denne måten, men at de to selskapenes modeller har vært en type pionerer som andre lager blåkopi av, og at Facebook og Google også er så omfattende og innflytelsesrike at de står i en særstilling.

Men organisasjonen understreker at selv om de daglige brukerne har blitt oppmuntret til å tro at det bare må være slik, er det ikke en nødvendig at det å bruke internett innebærer å måtte bli overvåket.

«Det alvorlige misbruket av privatliv, ytringsfrihet og andre menneskerettigheter er ikke innebygd i teknologien bak internett, men en stor del av forretningsmodellen. Facebook og Google valgte sine forretningsmodeller nettopp fordi det var den raskeste måten de kunne vokse på. Nå er det tydelig at deres valg har grunnleggende og vidtrekkende konsekvenser for menneskers rettigheter», skriver Amnesty.

Kommunikasjonssjef Peter Münster i Facebook Nordics skriver i en e-post til NTB at de er fullstendig uenige i det Amnesty-rapporten sier.

– Facebook gjør folk over hele verden i stand til å holde kontakt på en måte som beskytter privatlivet, inkludert i mindre utviklede land gjennom verktøy som Free Basics. Vår forretningsmodell gjør at grupper som Amnesty International – som for øyeblikket har annonser på Facebook – kommer i kontakt med støttespillere, samler inn penger og fremmer budskap, skriver han.

Amnesty peker på at det digitale landskapet som Facebook og Google opererer i, langt på vei er lovløst område, og at det som kreves er en smart blanding av strukturelle løsinger. Til det trengs innsats fra en rekke aktører. Teknologer, akademikere, sivilsamfunn og politikkutformere må utarbeide et sett av løsninger, og noe av det er allerede i gang.

Vite hva de gjør

Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, mener Amnestys rapport er bra for debatten om personvern.

– Amnesty er ikke alene om å mene dette, men det spennende er at de drar inn de bredere menneskerettighetene, som menings- og ytringsfrihet, og retten til ikke å bli diskriminert, og det har ikke nødvendigvis vært gjort før.

– Burde Facebook og Google tilby at du kan velge et abonnement du betaler for og da ikke bli sporet?

– Det kunne de, men vi er også litt skeptisk til den løsningen. Det betyr at du må betale for en rettighet du har. De kan bety at rike kan kjøpe seg den retten mens andre ikke har råd til det. Vi mener at det ikke skal handle om betalingsevne når det handler om en praksis som i stor grad bryter med eksisterende lover og regler.

Av mulige tiltak mener Myrstad det er viktig at de offentlige tilsynene som skal passe på at norske lover og regler blir etterfulgt, får ressurser til å følge med på hva giganter som Facebook og Google gjør. Han mener at mye av det selskapene blir kritisert for, er brudd på eksisterende lover som markedsføringslov og personopplysningslov

– Men hvis det ikke er tilstrekkelig, må vi tenke i retning nye lover. Men det tar tid, og vi har kanskje ikke tid til å vente på nye lover. Derfor tror jeg også det er viktig med forskning slik at vi får kunnskap om praksisene i selskapene. Noe av problemet er at Facebook og Google har hatt et kunnskapsmonopol og har fått definere sannheten, sier Myrstad.

LES MER:

Frode Klevstul prøvde å bli digitalt usynlig

Oliver Stone mener krigen om kontroll med datasystemer er farlig og at folk ikke aner hva som foregår

---

Overvåkingsgiganter

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter