Eritreere vant i tingretten – asyladvokat kritisk til at UNE ikke bøyer seg

– Dette er familier som har ventet lenge allerede og er spredt over hele verden. De er alle flyktninger i tredjeland per i dag. Man kan jo håpe lagmannsretten prioriterer saken, men det tar fort ett år, sier eritreernes advokat Georg Schjerven Hansen.

Sivilombudsmannen anbefalte søksmål mot UNE

Det er 16 eritreiske familier, som har gått til sak mot staten etter at Utlendingsnemda (UNE) avslo deres søknader om familiegjenforening.

Sivilombudsmannen kritiserte i mai i år UNE for feil anvendelse av regelverket i disse sakene. Det var andre gang på få år at Aage Thor Falkanger kritiserte UNE for dette. Likevel besluttet UNE i et stornemndmøte at de fortsatt ikke ville rette seg etter hans uttalelse.

Det vakte reaksjoner. Det er uvanlig at et forvaltningsorgan trosser ombudsmannen, som er oppnevnt av Stortinget for å påse at forvaltningen følger lov og forskrift. Stortinget forutsetter at ombudsmannens uttalelser «i alminnelighet» skal følges. SVs Karin Andersen spurte Erna Solberg om «hennes styre går ut på å la forvaltningen gi blaffen i Sivilombudsmannen».

Aage Thor Falkanger svarte med å anbefale søksmål mot UNE. Det er et sterkt virkemiddel som ombudsmannen sjelden bruker.

– Merkelig at UNE bruker ressurser på å anke

Tirsdag ble det kjent at eritreerne vant frem i Oslo tingrett. Dommen falt allerede 27. september i år, opplyser Georg Schjerven Hansen.

Når UNE nå anker saken videre til lagmannsretten betyr det at de 16 familiene må vente enda lenger på å få behandlet sakene sine på nytt. Det er til sammen 22 barn og 16 voksne som har søkt om gjenforening med en forelder eller ektefelle som har fått opphold i Norge.

Schjerven Hansen synes det er merkelig at UNE er villige til å bruke ressurser på å anke denne saken, når både Sivilombudsmann og Oslo tingrett har støttet familiene.

– Det er ikke slik at denne saken er prinsipielt viktig for mange, sier han.

Årsaken til det er at ingen land har et utreiseforbud av typen Eritrea har, ifølge advokaten i advokatfirmaet Roli.

Dette er stridens kjerne

Det er en unntaksregel som er utgangspunktet for rettssaken. For å omfattes av unntaksregelen måtte ­familiemedlemmene fremme søknad om gjenforening innen et år etter at flyktningen fikk ­oppholdstillatelse.

Mens ombudsmannen mente det rakk med nettsøknad og betalt saksbehandlingsgebyr i Norge, krevde UNE personlig fremmøte på utenriksstasjon, ­legitimering og fremlagt vedlegg.

Problemet er at ingen av søkerne hadde mulighet til å møte opp på en norsk utenriksstasjon i person for å få saken sin behandlet, forklarer Scherven Hansen.

Eritrea har nemlig et utreiseforbud.

– Dermed har de hatt store problemer med å komme seg til ambassaden innen ett år.

Det er heller ikke mulig for søkerne å møte norske myndigheter i Eritrea, forklarer Scherven Hansen.

– Den norske ambassaden i Eritrea ble lagt ned i 2013, og vi har ingen utenriksstasjoner der som tar imot slike søknader. Sverige har for eksempel et konsulat i Asmara der du kan møte opp.

Svært kritisk til UNEs håndtering av saken

Schjerven Hansen er svært kritisk til UNEs håndtering av saken.

– UNE hevder at det ikke er forhold utenfor søkernes kontroll som har hindret dem i å møte opp. Men de har ikke intervjuet noen av dem. Rettsaken ble deres første mulighet til å forklare seg for norske myndigheter, sier han.

UNE svarer

Avdelingdirektør i UNE, Øyvind Havnevik, sier til Vårt Land at UNE anker saken fordi det er uklart for dem hvordan de skal tolke denne dommen i videre saker.

– Vi mener det er viktig med tanke på fremtidig praksis. UNE mener dommen gir eritreere et generelt unntak fra ettårsfristen. Vi mener at det heller må vurderes konkret i hver enkelt sak om det foreligger forhold utenfor søkernes kontroll som har hindret dem i å levere søknad i tide, uttaler han.

– Hvorfor krever dere frammøte ved en norsk utenriksstasjon når Sivilombudsmannen skriver i sin uttalelse at det rekker at en flyktning har levert nettsøknad og betalt saksbehandlingsgebyr her i Norge?

– Sivilombudsmannen mener ikke at det i seg selv holder å levere søknad på nett, men at en registrering på nett er det som er tilstrekkelig for å avbryte ettårsfristen. Så må søkeren senere møte opp på en utenriksstasjon for å legitimere seg. UNE mener lov og forskrift gir et klart bilde av at personlig oppmøte med id-papirer kreves for at søknaden skal regnes som levert.

LES MER OM SAKEN

[ • UNE opptrer som en stat i staten ]

• Rystende av UNE

• UNE: Skal vurdere kritikken

• UNE trosser Sivilombudsmannen