– Mine engelske kolleger sier at Norge er noe av det verste de har sett. Da glemmer de vårt sosiale nettverk og stabil økonomi, men de har aldri sett større potensial for en krise, sier gjeldsforsker Christian Poppe ved Senter for forbruksforskning.
· LES HOVEDSAKA OM RAPPORTEN: Fattige barn tynges av skam
Gjeldsfelle
Har du relativt høy inntekt, men ekstremt stor gjeld, lever du i praksis under fattigdomsgrensa. Dette kommer også fram i rapporten fra Kirkens Bymisjon:
«Noen har ikke råd til brød og melk, men har et fantastisk fint hus,» beskriver en Nav-leder
Ungdomsinformantene forteller om mye flytting fordi foreldrene ble kastet ut etter mislighold av leie:
«Mamma og pappa trodde at man kunne flytte fra gjelda si. Vi har bodd både i Oslo, flere byer i Østfold og i Nord-Norge. Jeg fikk problemer med å stole på folk.» («Petter» 17 år, Skien).
Mangel
Statistikken som oftest brukes som indikator for fattigdom er SSBs indeks over lavinntekt. Den fanger ikke opp for eksempel dem som har dårlig råd på grunn av høy gjeld, men har normal eller høy inntekt.
– Noe av det vi vil få debatt om, er svakhetene ved dagens modell for fattigdom. Vi vil synliggjøre mørketallene. Barna som vokser opp i en familie med så høy gjeld at de knapt får det til å gå rundt, fanges ikke opp, sier prosjektleder Janne Raanes.
Barna i disse familiene kommer altså i tillegg til de 10,7 prosentene som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.
Reduserte ordninger
Denne gruppa kan også være den vanskeligste å nå ut til for kommunene. Ofte er det snakk om folk som ikke har benyttet seg av andre offentlige tjenester og forsøker å skjule at de har et problem.
«Det er vanlig ikke å gå på Nav før huset er i ferd med å gå på tvangsauksjon», oppgir en rådmann.
Felles for alle de som omtales i rapporten er at reduksjon i ordninger – som det mye omtalte kutt i støtte til briller eller tannregulering – kan gå hardt utover dem. Derfor må man se helheten i presset på økonomien til fattige for å få bukt med fattigdommen, er rådet fra Kirkens Bymisjon.
