Ellen Hageman

Teolog

Stortingspolitiker Margret Hagerup mener at mine generaliseringer og påstand om at Høyre forsvarer ulikhet og preiker nøysomhetsmoralisme kun for folk med lite penger, er skadelig for samfunnsdebatten. Mon det. Jeg tror leserne legger merke til at Hagerup ikke svarer en borger med ­erfaring fra år med såkalt vedvarende lavinntekt på hennes politiske utfordringer, for ­eksempel angående arveavgiften.

«Drittdrømmer»

Hagerup må gjerne mene at jeg er illiberal, men NB: Jeg sparker oppover. «Drittdrømmer» er et begrep hentet fra den svenske feministen Nina Björk. Hun analyser hvordan våre verdifulle drømmer om anerkjennelse og fellesskap i forbrukerkapitalismen omdannes til ting som kan kjøpes for penger. Når datteren din kommer hjem og vil ha en ny vinterjakke, er det ikke fordi hun fryser. Skapet er fullt. Drømmen om anerkjennelse i vennegjengen er blitt til ei jakke. På samme måte er Ikea-katalogen spekket med drømmer om fellesskap ­illustrert som ny sofa og nytt kjøkken. Å gjøre velferdssystemet vårt avhengig av at vi gir etter for slike drittdrømmer, ­avslører hvor absurde økonomiske ­modeller vi ­styrer etter.

LES OGSÅ: Hagerup: «Ikke riktig at Høyre kun snakker om nøysomhet til dem med lite penger»

Høyre og forskjells-Norge

For å vise hvor opptatt Høyre er av nøysomhet, henviser stortingspolitikeren til en bok av en for lengst avgått statsminister. På åttitallet la Kåre Willoch grunnlaget for jappetida. Ingen forbinder den med måtehold. Det var i hans regjeringstid at den sosiale boligpolitikken ble avviklet og erstattet med et privatisert boligmarked. Hagerup kan snakke så mye hun vil om inkludering i arbeidslivet, men det hjelper ingenting når mennesker med lite penger ikke har råd til å bo fordi bolig er blitt et investeringsobjekt. Også formue må med når vi snakker om forskjells-Norge.

Og ser man enda lenger tilbake i historien, er det ingen generalisering tatt ut av løse lufta at Høyre er partiet som har avkrevd nøysomhet kun fra de med lite penger. I sin tid mente Høyre at folk uten fast eiendom skulle nøye seg med å stå utenfor demokratiske beslutningsprosesser og var mot allmenn stemmerett. Hadde Høyre vært så rørende opptatt av små forskjeller og velferdsreformer som Hagerup påstår, så hadde arbeiderbevegelsen vært fullstendig overflødig.

Ikke skapt av Høyre-politikk

På Dagsnytt Atten den 23.10 hevdet Hagerup at ingen i Norge har for mye. Det hadde vært fristende å spørre henne om hun mener at det er noen som har for lite. Men ingenting tyder på at så er tilfelle. I hennes median-inntektsverden handler alt om prioriteringer. Og dette er det aller mest skremmende ved hennes Høyre-ideologi. Hun er blind for det faktum at dess mindre penger du har, dess vanskeligere er det å prioritere. Dessuten er det noe helt annet å være fattig i dagens forbrukerkultur enn i nøysomhets- og likhetskulturen som rådet for noen generasjoner siden og som Hagerup i sin opprinnelige tekst bruker som speil for dagens fattigfolk. Forresten var det en kultur som ikke var skapt av Høyre-politikk. I etterkrigstiden var det Ap som styrte Norge.

Omsorg for klimaet og fellesskapet

For å komme med et personlig eksempel: Jeg anser det ikke som noe problem at vi ikke hadde råd til å sende med datteren vår penger til å kjøpe is eller mat på mækkern etter fotballkamp. Problemet er at det er blitt så normalt å kunne sende med ungene hundrelapper at folk flest ikke skjønner hva det innebærer at noen ikke har råd. Men nøysomhet er en fin ting. Det burde den norske middelklassen og rikfolk lære seg før det er for seint. Av omsorg for klimaet og fellesskapet.

Høyre er fremdeles partiet som er størst blant de rikeste i landet vårt. Tror du virkelig det er tilfeldig, Hagerup?

LES MER:

«Høyre-dama forsvarer ulikhet og preiker nøysomhetsmoralisme»

«Vi må akseptere at ikke alle kan ta med barna på sydentur»

Total uenighet om norsk barnefattigdom