Nyheter

9 av 10 for bistand – likevel kutter Danmark

Global bistand er under press. Danmarks bistand har sunket fra et tidligere toppnivå på 1 prosent av landets rikdom, til 0,7 prosent, til tross for at ni av ti dansker er positiv til bistand.

Når Norges utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) onsdag møter sine nordiske kolleger på utviklingsministermøte i Stockholm, er Norge eneste nordiske land der 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand har bred tverrpolitisk støtte.

Også Sverige har nådd dette målet, men nå går utenrikspolitisk talsmann Hans Wallmark i det konservative opposisjonspartiet Moderaterna, ut med kritikk om at prosentmålet bidrar til å svekke kvaliteten i bistanden:

– Det er på tide å gå bort fra målet om én prosent, siden det er urimelig å ha ett utgiftsområde som får lov til å vokse ukontrollert, skriver Wallmark i et innlegg i Aftonbladet sist uke.

LES MER: Ulsteins rekordbudsjett for sårbare

Frykter 500 mill. ekstremt fattige

Drøye 10 år før verden skal nå sine ambisiøse bærekraftsmål for 2030, ligger de fleste av de 17 hovedmålene godt etter skjema, inklusive målet om å utrydde fattigdom.

– Med dagens tempo vil fortsatt 500 millioner mennesker leve i ekstrem fattigdom i 2030, advarte nylig FNs generalsekretær António Guterres.

Likevel er det i mange land mer press for å kutte bistand, enn det er for å øke den.

Verdens bistand svak ned i fjor

• I de 30 OECD-landene sank bistanden med 2,7 prosent fra 2017 til 2018.

• Totalt gir OECD-landene bare 0,31 prosent av BNI til bistand, langt under FN-målet om 0,7 prosent. Sterkest er nedgangen i bistand til de fattigste landene.

• I Finland sank bistanden med nesten 15 prosent fra 2017 til 2018. Finsk bistand utgjør dermed bare 0,36 prosent av BNI, eller halvparten av FN-målet.

• Danmarks ferske statsminister, Mette Frederiksen, foreslår et bistandsbudsjett på 0,7 prosent av BNI. Hun viderefører dermed nedgangen fra Lars Løkke Rasmussens konservative regjering. På fire år kuttet han bistandsnivået til 0,7 prosent, ned fra 0,85 prosent under den sosialdemokratiske forgjengeren Helle Thorning-Schmidt,

LES MER: Bistand brukt i FN-kappløp

Dansker støtter sterk bistand

Ikke på 40 år har det danske bistandsnivået vært lavere som andel av BNI. Det til tross for at en ny meningsmåling fra Eurobarometer viser at danskene er blant de europeere som slutter sterkest opp om nødvendigheten av bistand:

Flere enn ni av ti dansker svarer at det er viktig å bistå utviklingsland. 37 prosent mener at bistanden bør økes, mens bare 9 prosent mener at Danmark og EU bør gi mindre bistand. Og hele 86 prosent av danskene mener EU bør «styrke partnerskap og investeringer i Afrika for å skape jobber og sikre bærekraftig utvikling på begge kontinenter».

– Det er ikke noe sterkt folkelig press i Danmark for å kutte i bistanden, men det er heller ikke noe sterkt press for å øke den, sier Lars Engberg-Pedersen, forskningskoordinator ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS).

Socialdemokrater senker ambisjonene

Engberg-Pedersen påpeker at Socialdemokratiet på starten av 90-tallet ville øke bistanden til 2 prosent. Sist gang partiet satt med regjeringsmakten, i 2011–2015, var ambisjonen fortsatt 1 prosent. Det maktet ikke statsminister Helle Thorning-Schmidt, og i februar 2018 fastslo partiet i et dokument at 0,7 prosent var et passende nivå.

– Forklaringen ligger delvis i den generelle politiske endringen siden valget i 2001, der en myk utenrikspolitikk er erstattet med en hard. Det er få politikere som mener Danmark oppnår noe som helst med utviklingssamarbeidet, sier bistandsforskeren.

Engberg-Pedersen registrerer motstridende tendenser i kampen om global bistand, der nasjonalistiske trender peker i retning mindre internasjonalt engasjement. Motsatt påpeker han at Storbritannia har løftet sin bistand til 0,7 prosent, at Tyskland snakker om en Marshall-plan for Afrika, samt at økende klimabevissthet kan gi vind i seilene også for FNs bærekraftsmål.

Store kutt i Australia og Canada

Sist uke refset utviklingspolitisk talsmann i Australias arbeiderparti, Pat Conroy, den konservative regjeringen for kraftige og usolidariske kutt i bistanden. Han hevder kuttene i landets bistand nå har summert seg til over 70 milliarder kroner siden 2013. Nedgangen er fra 0,33 prosent av BNI i 2013–14, til anslagsvis 0,19 prosent neste år.

Canada var på 1980- og tidlig 1990-tall oppe i nærmere 0,5 prosent av BNI i bistand, mens regjeringen til den liberale statsminister Justin Trudeau har senket nivået til 0,27 prosent, det laveste på 50 år.

Likevel foreslo den konservative partilederen Andrew Sheer før valget 21. oktober å kutte bistanden med ytterligere 25 prosent, mens partileder Maxime Bernier i populistiske Peoples Party ville fjerne nesten all bistand.

LES MER: OECD: Norge svak på likestilling

Stille i den norske debatten

I Norge har bistandsdebatten stilnet av etter at bistandskritiske Frp kom i regjering og måtte forsvare rekordstore bistandsbudsjetter. Enda stillere er det blitt med bistandsforkjemperne KrF ved roret.

Når slår imidlertid tidligere politisk rådgiver for Høyre i Utenriksdepartementet, Bård Ludvig Thorheim, til lyd for å bruke mer av bistanden til å fremme norske egeninteresser. I et notat for den liberal-konservative tenketanken Civita, ser Thorheim for seg at vi kan øremerke 0,7 prosent av BNI til uegennyttig bistand som ikke tjener våre nasjonale motiver og interesser.

Resten av 1-prosenten mener han kan gå til tiltak som også kan tjene Norges egeninteresser, og som dermed ikke nødvendigvis tilfredsstiller OECD-kravene til godkjent utviklingsbistand.

LES OGSÅ: Vil hjelpe barn ut av koboltgruvene

---

Global bistand

  • I de 30 OECD-landene sank bistanden med 2,7 prosent fra 2017 til 2018.
  • Totalt gir OECD-landene bare 0,31 prosent av BNI til bistand, godt under halvparten av målet på 0,7 prosent.
  • Eurostat-måling viser at 73 prosent av innbyggerne i EU enten vil opprettholde eller øke nivået på bistanden, ned fra 77 prosent året før.
  • Blant velgerne på venstresiden i EU vil 41 prosent øke bistanden. Det samme gjelder 29 prosent av sentrumsvelgerne, mens bare 23 prosent som stemmer på høyresiden vil øke bistanden.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter