Nyheter

Eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur

UDI melder om overraskende trend: Eritreere som kom som asylsøkere til Norge og fikk opphold, vil nå hjem. Leveforholdene i Eritrea får sterk kritikk.

FILE - In this Saturday, July 14, 2018 file photo, Eritrea's President Isaias Afwerki, right, is welcomed by Ethiopia's Prime Minister Abiy Ahmed, 2nd right, for his first visit in 22 years, at the airport in Addis Ababa, Ethiopia. Celebrating their dramatic diplomatic thaw, the leaders of Ethiopia and Eritrea on Tuesday, Sept. 11, 2018 marked the Ethiopian new year at a border where a bloody war and ensuing tensions had divided them for decades. (AP Photo/Mulugeta Ayene, File)

– Når en person søker tilbakevending ber vi dem ikke oppgi grunnen til dette. Vi er derfor ikke kjent med hvorfor, opplyser Anders Aakhus til Vårt Land. Han er enhetsleder i region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI).

– De som reiser hjem nå, er de som trygt kan vende tilbake uten å risikere noe som helst, sier Finn Våge, styreleder i Eritreakomiteen, en frivillig organisasjon som jobber med og blant eritreiske flyktninger i Norge. Han forteller Vårt Land at faren er stor for at flere av hjemvenderne lurte norske myndigheter da de søkte asyl; de var slett ikke forfulgt i hjemlandet.

LES MER: Eritreiske flyktninger må betale omstridt skatt for å få pass

Søker asyl i Norge

Eritrea er blant landene som har flest flyktninger bosatt i Norge. Totalt teller gruppen rundt 22.000 personer. Vårt Land har hentet ut tall fra UDI som forteller at de siste fem årene, 2014-2018, har 7.520 eritreere søkt asyl i Norge. I samme periode har UDI innvilget opphold, på ulike grunnlag, til 7.530 eritreere.

I 2015 søkte særlig mange eritreere asyl, 2.942. Samme år fikk 2.615 eritreere opphold.

Eritrea er også blant de få landene som kategorisk nekter å ta i mot egne borgere som har flyktet fra landet – og som Norge ønsker å tvangsreturnere fordi de har fått endelig avslag på asylsøknadene.

Stemples som «diktatur»

De som stikker av fra nasjonen som ble selvstendig i 1993, flykter særlig fra den nasjonale samfunnstjenesten som holder menn og kvinner i et jerngrep. Og fra regimet som omtales som et «diktatur»; blant annet av pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders, som bruker ordene «et diktatur der media ikke har noen rettigheter».

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Eritrea, Daniela Kravetz, opplyser at hundrevis av eritreere flykter hver måned.

LES MER: Ulstein måtte holde Mali-reise hemmelig

Hjem, hjem

Nå viser et brev UDI sendte til Justisdepartementet i august at et økende antall eritreere, som kom som asylsøkere og fikk opphold i Norge, vil tilbake til hjemlandet:

– I det siste har det vært en økning av søknader om tilbakevending til Eritrea og vi ser ikke bort ifra at denne trenden kan fortsette. I år har fire personer tilbakevendt til Eritrea og ti personer har en søknad til behandling. Til sammenlikning har fem personer tilbakevendt til Eritrea i perioden 2010-2018. UDI mottar også et økt antall henvendelser om ordningen fra eritreere, skriver Katinka Hartmann, som er assisterende avdelingsdirektør i UDI.

LES MER: EU og Norge pumpar pengar inn i Sahel

UDI har penger

I brevet opplyser UDI at de, og ikke Politiets utlendingsenhet (PU), heretter skal organisere hjemreisene:

– PU har frem til nylig bistått UDI med organisering av tilbakevending til Eritrea i de få enkeltsakene som har vært. De oppgir at de ikke lenger kan gjøre det da de ikke har ressurser eller hjemmel til å utføre denne oppgaven, dette særlig sett i lys av at antall saker har økt, forklarer Hartmann i UDI.

Hun legger til at direktoratet har budsjettmidler nok til å dekke alle hjemreisene.

Omfattende undertrykkelse

Hva vender de så hjem til, eritreerne som nå ber UDI om reisehjelp?

• «Siden uavhengigheten fra Etiopia har landet vært en autoritær ettpartistat, der omfattende menneskerettighetsbrudd blir begått», opplyser FN-sambandet på hjemmesiden.
• Ferske rapporter tegner et bilde av en stat som farer hardt fram: 
Eritrea topper listen over sterkest sensurerte land, melder den internasjonale presseorganisasjonen Committe to Protect Journalists (CPJ).
• Siden desember 2018 er 16 journalister blitt fengslet, noe som gjør Eritrea til «den verste journalistfengsleren» sør for Sahara, sier CPJ.
• Eritrea står fortsatt på listen over land som trenger spesiell oppmerksomhet for omfattende brudd på religionsfriheten, sier USAs kommisjon for internasjonal religiøs frihet (USCIRF).
• Menneskerettighetssituasjonen i Eritrea viser ingen tegn til bedring siden landet undertegnet en fredsavtale med nabolandet Etiopia i fjor, og avsluttet to tiår med krig, sier FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Eritrea. Daniela Kravetz peker på at eritreiske myndigheter fortsatt er uvillige til å tolerere noen form for opposisjon.

• Eritreas FN-ambassadør Gerahtu Tesfamichae har stemplet Kravetzs rapport som «uakseptabel».

---

Eritrea

  • Selvstendig nasjon i 1993, rev seg løs fra Etiopia.

  • Snart seks millioner innbyggere.

  • Issaias Afewerki er både stats- og regjeringssjef, har styrt landet eneveldig siden 1993.

  • Norge har siden 1992 gitt Eritrea vel 1,5 milliarder kroner i utviklingshjelp, toppåret var 2003 med 152,5 millioner kroner - i fjor fikk landet kun 4,5 millioner.

  • Norge hadde ambassade i hovedstaden Asmara fram til 2013.

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter