Fredshåpet brast, volden trappes opp i Afghanistan

Selvmordangrepet i Parwan-provinsen er enda et signal om økende usikkerhet i Afghanistan, en drøy uke etter at USAs president Donald Trump overraskende erklærte den lovende fredsprosessen mellom USA og Taliban for død. Tapstallene varierte tirsdag ettermiddag mellom 26 og 33 døde.

Trump avlyste søndag 8. september hemmelige møter på Camp David med Afghanistans president og de øverste Taliban-lederne, på et tidspunkt da verden trodde en avtale var så godt som i havn.

– Bruddet innebærer at krigen og drepingen vil fortsette. Den største prisen må dessverre sivilbefolkningen betale, gjennom opptrapping av et allerede svært høyt voldsnivå, sier den tyske Afghanistan-eksperten Thomas Ruttig, stifter og direktør av Afghanistan Analysts Network.

LES MER: Hun flyktet fra dødstrussel til Norge

Analytiker: Et stort tilbakeslag

Han sier at fredsprosessen mellom USA og Taliban ser ut til å være død, men påpeker at Trump er en uforutsigbar president som ombestemte seg flere ganger i forhandlingene med Nord-Korea.

– Dette var trolig den beste muligheten Afghanistan har hatt til å få en forhandlet fredsavtale siden den USA-ledete intervensjonen for å kaste Taliban-regimet i 2001, sier Ruttig.

Han kaller sammenbruddet et dramatisk tilbakesteg, etter at optimistene hadde fattet håp om fredeligere tider etter fire blodige tiår med krig.

Store tapstall i år

I årets seks første måneder bekreftet FN nærmere 4.000 sivile skadde og drepte i Afghanistan, med en sterk økning i antallet drepte utover sommeren. Ifølge en opptelling fra BBC ble august en særdeles voldelig måned, med over 2.300 bekreftede drepte.

– Avtaleutkastet mellom USA og Taliban handlet mest om vilkårene for tilbaketrekning av amerikanske tropper. Det innebar ingen våpenhvileavtale mellom Taliban og regjeringsstyrkene, der mesteparten av kampene pågår. Så det var ingen god avtale, men langt bedre enn ingen avtale, sier Ruttig.

LES OGSÅ: Pakistan stenger grensen

Forhandlinger var ventet i Oslo

Han mener likevel at avtalen som kollapset kunne åpnet for reelle og mer inkluderende fredsforhandlinger, med både den afghanske regjeringen, andre aktører og sivile organisasjoner. Slike forhandlinger var planlagt å finne sted i Oslo, selv om det aldri var offisielt bekreftet.

– Men det ville fortsatt blitt kamper fra Taliban for å sikre seg mest mulig kontroll, før de ville gått videre til brede forhandlinger med flere parter, sier Ruttig.

Han anslår at Taliban trolig kontrollerer minst halvparten av landet, primært på landsbygda, og sier at grepet har økt for år. Den folkelige støtten til islamistbevegelsen er begrenset, men mange vil trolig akseptere økt Taliban-innflytelse hvis krigen tar slutt.

Taliban: Maktdeling eler maktmonopol?

– Vi vet ikke helt om Taliban ser for seg å bli del av en maktdeling med regjeringen og andre grupper, eller om de vil ta sikte på en total militær seier, som i så fall vil bety nye år eller tiår med krig, sier Ruttig.

Han mener det også er et mulig scenario at Taliban først blir med i maktdelingsavtale, for så å angripe innenfra og sparke ut de andre for å etablere et maktmonopol.

– Har Taliban myknet i sin tolkning av å styre Afghanistan etter sharialovene?

– Nei, sharialoven står fast som et rammeverk, som den også gjør i landets grunnlov. Men islam er ikke så monolittisk som Taliban liker å fortelle oss, så mye handler om hvordan det blir tolket.

LES MER: Kritikk av milliardbistand

Må inngå kompromisser

Ruttig sier at Taliban har myknet noen av de mest drastiske fortolkningene av islamsk praksis, særlig når det gjelder kvinners adgang til utdanning og helse.

– Jeg tror ikke denne oppmykningen bare er et taktisk grep, for selv Taliban innser trolig at de ikke kan styre landet helt mot befolkningens vilje, så de må inngå kompromisser. Kompromisser fra alle aktører er også eneste mulighet for en omfattende fredsavtale på sikt.

Thomas Ruttig drar tirsdag tilbake til Kabul, der han vil følge valgkampen og presidentvalget 28. september. Han venter at det kan bli flere selvmordangrep som tirsdagens, fra ulike aktører som har interesse av å skape frykt og kaos før valget. Selve valget frykter han nok en gang vil bli preget av omfattende juks, med lav legitimitet for resultatet.

Advarsel fra tysk forsvarsminister

USA har rundt 14.000 soldater i Afghanistan, og Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg har tidligere bekreftet at Nato-styrkene vil trekke seg ut sammen med de amerikanske. Sist uke advarte den tyske forsvarsministeren, Annegret Kramp-Karrenbauer, mot en prematur tilbaketrekning av styrkene:

– Jeg frykter at hvis vi forlater ansvaret vårt der, så får vi se fryktelige bilder av kvinner som blir steinet og hengt, og jenter som blir giftet bort og ikke får gå på skole, sa hun.

Ruttig mener advarselen er overdrevet, og påpeker at det er langt flere enn Taliban som står for overgrep av den typen Kramp-Karrenbauer nevner.

– Det afghanske samfunnet er gjennomgående blitt mer religiøst og kulturelt konservativt gjennom tiår med først sovjetisk invasjon, mujahedinkamp, Talibanstyre og deretter vestlig intervensjon. Men det finnes også sterke liberale krefter, ikke minst i kamp for å bedre jenters og kvinners rettigheter, sier Afghanistan-analytiker Thomas Ruttig.

---

Afghanistan

• Krigen i Afghanistan anslås å ha kostet om lag 150.000 mennesker livet siden 2001. I dette tallet inngår nesten 40.000 sivile afghanere.
• Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger.
• Taliban styrte Afghanistan fra 1996 og fram til den amerikanskledede invasjonen i 2001.
• USA og deres NATO-allierte hadde på det meste over 150.000 soldater i landet. NATO avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014, men har fortsatt rundt 20.000 soldater i landet, cirka 14.000 av dem fra USA. Disse trener og støtter afghanske sikkerhetsstyrker.

---