Rykter og fake news hindrer ebola-hjelp

En utbrent bil fra helsemyndighetene i byen Beni, nordøst i Kongo. Sjåføren er kritisk skadet etter at en rasende mobb kastet steiner på ham og satte fyr på bilen. Dette er det siste av mange angrep på helsepersonell den siste tida. Den Demokratiske Republikken Kongo er rammet av den nest største ebola-epidemien i historien. Den dødelige sykdommen er en ting.

Men konspirasjonsteorier, fake news og rykter som florerer på mobiltjenesten WhatsApp, gjør arbeidet vanskelig og farlig for hjelpearbeidere og medisinsk personell. Angrep fra militsgrupper gjør at flere av dem må ha væpnede vakter. Ebolasentre er satt fyr på og angrepet, noe som gjorde at Leger Uten Grenser måtte avslutte arbeidet midlertidig i området.

Organisasjonen benytter seg ikke av væpnede vakter og har totalt våpenforbud. Deres ståsted at en militarisering av ebola-responsen ikke bedrer situasjonen.

LES MER: Skremmer med falske videoer om barn som faller sammen etter vaksine

Gjemmer seg

Sosialantropologen Jon Erik Solaas kom for få uker siden hjem fra Kongo. Han oppholdt seg i Goma og nærområdet rundt, for Leger Uten Grenser. Det er mye politisk uro og paramilitære grupper som gjør det vanskelig og farlig for helsearbeidere å komme rundt.

Solaas jobbet med forebygging, kartlegging av myter rundt ebola og hvilken informasjon befolkningen har behov for.

– Vi må finne ut hva er de redde for og hva skaper frykt hos dem. Det er svært viktig, sier Solaas til Vårt Land.

– Utfordringen er at mange er så redde at de gjemmer seg når de får symptomer i stedet for å oppsøke medisinsk hjelp. De er igjen kontakt med andre, og ­viruset sprer seg svært lett. Vår jobb er å kartlegge hvem smittede har vært i kontakt med.

– Hvorfor er de redde?

– Når det handler om sjeldne sykdommer, florerer det mange myter og historier. Det skjer når folk ikke har tilgang på annen informasjon. De skaper egne tanker og ideer og hører rykter fra andre.

Les mer: Jagar ut kolonikongens Kongo-spøkelse

Skjulte han var syk. I en artikkel i avisa The Guardian forteller Moise Kitsakihu-Mbira om hvordan han skjulte at han ble syk. Han har allerede mistet broren, barnebarnet og 11 andre familiemedlemmer. Da han selv følte seg syk, fikk han behandling i hemmelighet. Familien tror ikke at sykdommen eksisterer, og at det er en mann i landsbyen som har forgiftet dem.

Konspirasjon

Å ikke tro at ebola finnes, er en av de store utfordringer hjelpearbeidere møter. Denne og andre konspirasjonsteorier har fått eksperter til å kalle epidemien for den mest komplekse medisinske katastrofe i historien, skriver The Guardian. En av dem er John Johnson i Leger Uten grenser. Hans team måtte trekke seg ut av byen Butembo på grunn av sikkerheten.

Under valget i fjor fikk konspirasjonsteorier og rykter fart på seg, at ebola-viruset var et politisk plantet verktøy i valgkampen. Regjeringen bestemte seg dessuten for å avlyse valget i regionen, noe som bare førte til en spiral av nye teorier. Blant annet at hjelpearbeidere får bonus for hvert ebolatilfelle de finner, at sykdommen er produsert for destabilisere regionen, og at millioner av dollar er brukt i «ebola-business».

Les mer: Malte seg svarte i ansiktet for å lære barnehagebarn om Kongo

Mye annet

Disse konspirasjonsteoriene har Jon Erik Solaas også støtt på, og han forklarer hvordan de får fotfeste: Mange har dødd av ebola. På den andre siden, så dør jo folk av mange sykdommer i Kongo. De dør av malaria, infeksjoner, fødelskomplikasjoner, og så videre. Akkurat nå er det et meslingeutbrudd som har tatt livet av minst 1500 mennesker.

– Mange folk hører om ebola, men ser det ikke. Hvorfor er det så mye penger som går til ebola-bekjempelse, og ikke til alt det andre vi lider av og dør av? Det har folk vanskeligheter med å forstå, særlig hvis de ikke har sett hva viruset kan gjøre, sier Solaas.

Da kan det være for sent. Plutselig våkner de opp med vondt i leddene, kvalme, diaré og oppkast – som er de første symptomene på ebola-smitte.

– Noen ignorerer det, fordi de ikke vil det skal være sant. Så da får viruset utvikle seg videre.

Jon Erik Solaas forklarer hvor viktig det da er med kontaktlister, og kartlegge hvor de smittede har vært og hva de har gjort.

– Du står opp en dag, føler deg litt kvalm, men spiser frokost med familien. Så stikker du en tur innom bestemora di, så tar du kanskje en motorsykkeltaxi til byen og jobber, før du drar hjem igjen. Du kan ha vært i kontakt med hundre mennesker. De må vi få tak i og tilby vaksine, sier han.

Stille spørsmål

– Min rolle er å stille de rette spørsmålene, sier han. Det betyr også å vite hvem som det er viktig å ha med på laget. Den lokale guvernøren, de lokale toppene, eldsterådet og lokale kongelige. De er de beste informasjonsarbeiderne vi har.

– Vi må respektere tradisjonene og maktstrukturene. Ebola begynner i lokalsamfunnet og tar slutt i lokalsamfunnet. Vi kan ikke ende epidemien uten å ha lokalbefolkningen med oss.

Minst 1.500 mennesker har så langt dødd i ebolautbruddet som har herjet i ti måneder i Kongo. Det er så langt registrert over 2.200 som er smittet av sykdommen, og antallet døde øker, i følge tall fra Kongos helsedepartement.

Les mer: «Det er noe ekstra trist når tiden går og frihetsforkjempere viser fram et annet ansikt, og en side som vi skulle ønske vi ikke så.»

Over grensen

Sykdomsutbruddet ble bekreftet i august i fjor og er historiens nest dødeligste. I 2014–2016 mistet mer enn 11.300 mennesker livet av sykdommen i Liberia, Guinea og Sierra Leone. For to uker siden døde to mennesker av ebola i Uganda. Myndighetene har lenge fryktet at viruset, som sprer seg raskt gjennom nærkontakt og dråpesmitte, kunne bre seg til Kongos naboland.

Samtidig melder FN at mer enn 300 000 mennesker har flyktet fra det nørdøstre Kongo på grunn av etnisk vold de siste ukene. I følge FN er det konfrontasjoner mellom Hema-folket og Lendu-folket i Ituri-provinsen, som ligger på grensa til Sudan og Uganda. Rundt ti prosent av ebola-tilfellene er fra dette området. Det er allerede 4,5 millioner intern-flyktninger i det kriserammede landet.

Det betyr en ny, humanitær krise, og gjør det enda vanskeligere å stanse ebola-utbruddet.

Mistenksomhet

Enkelte innrømmer, skriver The Guardian, at også idet medisinske hjelpeapparatet har gjort feil, ved at de trodde forløpet av epidemien ville følge samme spor som i vest-Afrika. De ble imidlertid tatt på senga av fiendtlighet og mistenksomhet, og innså for sent at politiske forhandlinger var nødvendig sammen med den medisinske hjelpen.

FNs helseorganisasjon utnevnte i mai en egen koordinator for å håndtere krisen i landet. De har imidlertid så langt erklært at smitteutbruddet ikke representerer en global trussel.

---

Ebola

• Minst 1.500 mennesker har så langt dødd i ebolautbruddet som har herjet i ti måneder i Kongo. Det er så langt registrert over 2.200 som er smittet av sykdommen, og antallet døde øker.
• Blødningsfeberen ebola skyldes ulike typer virus med opprinnelse i sentrale Afrika. Den er svært smittsom virussykdom om sprer seg raskt gjennom nær­kontakt og dråpesmitte.
• Første bekreftede utbrudd fant sted i Kongo, den gang Zaire, i 1976.
• Over 11.300 mennesker døde i tidenes største ebolautbrudd i Vest-Afrika i 2014-2016.
• I fjor kom en vaksine, som ifølge WHO opp mot 100 prosent beskyttelse mot viruset. Rundt 140.000 mennesker i de østlige områdene i landet blitt vaksinert.
• Vold fra militsgrupper hemmer hjelpeinnsatsen, men internasjonale organisasjoner peker også på motstand og misforståelser i ­lokalsamfunnene de forsøker å hjelpe. Dette gjør det også vanskeligere å vaksinere.
• Kilde: NTB, Leger Uten Grenser, WTO

---