Nyheter

NOAS: Behandlingen av Abassi-familien kler ikke en rettsstat

NOAS mener tvangsutsendelsen av den afghanske Abassi-familien er en maktdemonstrasjon. Flere parti vil nå reforhandle Stortingets asylforlik fra 2015.

Den afghanske familien Abbasi ble tvangsutsendt lørdag. Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for asylsøkere (Noas) er kritisk til utsendelsen. Moren, som ble sendt ut i bevisstløs tilstand, ble returnert til Norge fra Istanbul der flyet mellomlandet.

Politiet kjente morens helsehistorikk. De hadde derfor med en lege og en sykepleier ved pågripelsen og fram til familien ankom Oslo lufthavn for å mellomlande. På selve flyet var det også med en lege. De tre barna blir sendt videre til Kabul.

LES OGSÅ: UDI varsler at færre etiopere vil få asyl – flere sendes hjem

God nok omsorg?

– Det kler ikke en rettsstat å demonstrere sin makt på den måten ovenfor mindreårige, sier Austenå.

– På hvilket grunnlag og av hvem er det gjort en vurdering at disse storesøsknene har det som trengs av nettverk og total situasjon for å ivareta omsorg for den yngre broren? spør Noas-sjefen.

Politiets utlendingsenhet, som utførte utsendelsen, sier i en pressemelding at avgjørelsen om å sende barna videre skjedde fordi to av dem er myndige. Barna er Yasin (22), Taibeh (20) og Ehsan (16).

De første i familien Abbasi kom til Norge i 2012 sammen med far. Etter at far forsvant trakk Utlendingsnemnda (UNE) asylvedtaket i 2015, og familien ble bedt om å forlate Norge. L

Asylforliket på nytt.

Etter de på behandlingen av Abbasi-familien har representanter for KrF, Venstre, Frp og Ap varslet at de er åpne for å diskutere det foreliggende asylforliket i Stortinget.

Til Dagbladet sier Torhild Bransdal, innvandringspolitisk talsperson i KrF, at hun synes «Abbasi-saken reiser veldig interessante spørsmål på hvor langt man skal trekke innvandringsregulerende hensyn».

Innvandringspolitisk talsperson i Frp, Jon Helgheim, åpner også opp for forandringer i bakgrunn i Abbasi-saken, men han mener saken viser at asylpolitikken trenger ytterligere innstramminger.

Dagens asylforlik ble stemt frem i 2015 av regjeringspartiene samt Ap og Sp, mens SV og Mdg stemte imot. Forliket inneholdt en rekke innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken.

LES OGSÅ: Ateist får ikke asyl

På stedet hvil

Høyre er det eneste av regjeringspartiene som ikke ønsker å forandre asylforliket. Innvandringspolitisk talsperson Ove Trellevik mener det blir feil at en enkeltsak skal endre forliket.

– Abbasi-familien skal ikke være i Norge, for å si det sånn. Det har norsk rettsvesen slått fast.Vi ønsker å hjelpe de som skal ha behov for å ha beskyttelse. Her er det dokumentert at de ikke trenger det, slår Trellevik fast.

– Hva tenker du om måten det utsendelsen skjedde på – midt på natten, og der en person er bevisstløs?

– Det er lett å ha sympati for en familie som opplever noe sånt. De fire personene hadde utreisefrist 16. juli 2018, og var pliktig til å forlate landet på egen hånd innen den datoen. At de blir tvangsutsendt er ikke noen overraskelse, sier Trellevik

– Føler du deg trygg på at sikkerheten til de tre Abbasi-ungene blir bevart i Afghanistan?

– Ja, jeg må bare stole på sikkerhetsvurderingene som er gjort. Vurderingen i Afghanistan blir avgjort av flere land, noe som er bra. Det må vi ha tillit til, sier Trellevik.

LES OGSÅ: Ap strammer inn asylpolitikken

Fars fravær

Austenå stiller ikke kun spørsmål til hvilke forutsetninger de to eldste ungene måtte ha som omsorgspersoner i Afghanistan, men også til utsendelsens grunnlag om at moren ikke trenger beskyttelse fordi hun har et mannlig nettverk i Afghanistan. – Så vidt vi kjenner til, er det ikke påvist kontakt mellom far og familien. Norske myndigheters påstand om at faren kan dukke opp etter han forsvant i 2014 gjenstår å se, sier Austenå.

---

Abbasi-saken

  • I 2012 kom Yasin og Taibeh til Norge med sin far. De hadde flyktet fra Taliban.
  • Moren og broren deres Yasin fulgte etter og fikk innvilget asyl.
  • Oppholdstillatelsen ble trukket av UNE i 2015 etter at faren hadde forsvunnet året før. UNE mener at familien lyver om at de ikke kan få kontakt med den forsvunne faren.
  • Etter at UNE trakk oppholdstillatelsen har det blitt arrangert flere støttedemonstrasjoner for familien, og deres situasjon har blitt gitt oppmerksomhet av blant annet Amnesty International.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!


Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter