Dystert i Kina 30 år etter massakre

30-årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing ble forbigått i stillhet i Kina, der myndighetene overvåker overlevende og pårørende nøye for å hindre dem i å fortelle internasjonale medier om det som skjedde den fatale junidagen.

– Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke. Det er ingen ytringsfrihet eller pressefrihet i Kina, verken digitalt eller ellers, oppsummerer Dirk Pleiter i Amnesty International.

LES MER: – Pinlig Kina-vennskap

Strengt kontrollregime

Tre tiår etter massakren på Den himmelske freds plass fører det eneveldige kommunistpartiet fortsatt et knallhardt kontrollregime mot alle som kan tenkes å utfordre deres maktmonopol. Situasjonen for menneskerettighetene er ifølge Amnesty elendig:

• Kina henretter hvert år flere mennesker enn resten av verden til sammen. Informasjon om bruk av dødsstraff behandles som statshemmelighet.

• Kina er ledende på å utvikle teknologi til overvåking og sensur. Hundrevis av nettsider har blitt blokkert eller forbudt i Kina, inkludert Facebook, Instagram og Twitter. Kinas nye lov om digital sikkerhet forplikter alle internettleverandører til å samarbeide fullt ut med myndighetene og utlevere sine brukere når de blir bedt om det.

• Myndighetene forfølger personer som utøver sin religion eller sitt livssyn utenom de statskontrollerte, offisielle trossamfunn. Medlemmer av «uregistrerte» katolske kirker og protestantiske grupper blir ofte urettmessig fengslet.

• Kinesiske myndigheter driver systematisk undertrykking landets uigurske minoritet, som utgjør 8,3 millioner av provinsen Xinjiangs 19 millioner innbyggere. Opptil én million er nå internert i omskoleringsleire, ifølge menneskerettsgrupper. Nylig rapporterte Human Rights Watch at Kina har utviklet en mobil-app som samler informasjon om muslimers gjøremål i Xinjiang, som så brukes til etterforskning og internering. Kina hevder de bekjemper terrorisme og ekstremisme.

• Kinesiske myndigheter har de siste årene trappet opp jakten på advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen

I tillegg bruker Kina sin innflytelse i FN til å undergrave vernet om menneskerettigheter, som de vil erstatte med et system av samarbeid mellom stater «til gjensidig nytte».

LES MER: Vatikanet-avtale med rekyl

Ordkrig mellom Kina og USA

USAs utenriksminister Mike Pompeo benyttet 30-årsdagen til krasse angrep om at kinesiske borgere i dag står overfor en «ny bølge av overgrep», og at Kinas kommunistparti blant annet forsøker å kvele uigurenes kultur og utslette islam i regionen Xinjiang.

– I tiårene som fulgte (etter massakren på Den himmelske freds plass), håpet USA at Kinas innlemmelse i det internasjonale systemet ville føre til et mer åpent og tolerant samfunn. Det håpet er blitt knust, sa Pompeo.

Kritikken førte til kraftig motreaksjon fra kinesiske talsmenn, som betegner Pompeos uttalelser som en krenkelse av det kinesiske folket og et angrep på det kinesiske systemet.

LES MER: Trump dyrker sanksjoner

Handelskrigen trappes opp

Dermed trappes ordkrigen opp parallelt med den eskalerende handelskrigen mellom USA og Kina, der begge land har innført tollbarrierer på en rekke varer fra motparten.

I tillegg har USA rammet den kinesiske telegiganten Huawei knallhardt. President Donald Trump hevder selskapet utgjør en sikkerhetsrisiko på grunn av sine bindinger til kinesiske myndigheter, og har erklært deres produkter uønsket i USA.

I går slo kinesiske myndigheter tilbake på et nytt område, da de advarte kinesiske turister mot å besøke USA, begrunnet blant annet med høy kriminalitet:

– Skyting, ran og tyverier har den siste tiden funnet sted hyppig i USA, konstaterer Kinas kultur- og turistdepartement.

---

Demokratikamp

• Demokratibevegelsen i Kina våren 1989 begynte som en studentbevegelse, men fikk etter hvert støtte fra brede lag av befolkningen.
• Hovedparolene rettet seg mot korrupsjon og voksende ulikhet mellom ledere og vanlige folk.
• Studentene i Beijing slo seg ned på Tiananmen-plassen, Den himmelske freds plass, og utfordret dermed Kinas øverste myndigheter.
• Natt til 4. juni 1989 gikk den kinesiske hæren til aksjon med tungt militært utstyr for å drive demonstrantene vekk og knuse demokratibevegelsen. Et ukjent antall ble drept. Det ble samtidig innført unntakstilstand.
• Daværende statsminister Zhao Ziyang var motstander av å bruke makt mot studentene og ble avsatt og plassert i husarrest. Der forble han til han døde i januar 2005.

---