Onsdag kom den mektige formann Li Zhanshu i Den kinesiske folkekongressen på offisielt besøk til Norge, invitert av Stortinget.

Det skjer etter at statsminister Erna Solberg i 2017 møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing, og dermed beseglet at isfronten mellom landene var brutt. Samtidig har Norge vært dempet i sin kritikk av undertrykkelsen som skjer i Kina.

LES MER: – Ta opp Kinas overgrep

– Føles pinlig

– Er prisen for det gode forholdet at Norge har lagt bånd på sin kritikk av brudd på menneskerettighetene?

– Ja, opplagt, og jeg tror hver eneste norsk diplomat og regjeringsmedlem føler dette som pinlig. Samtidig mener de det er nødvendig fordi det er så viktig å ha dette gode forholdet til verdens nest sterkeste makt, sier Stein Tønnesson, historiker og Asia-forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Han sier at gode kontakter til kinesiske myndigheter gir Norge innflytelse, samt anledning til å ta opp menneskerettigheter i lukkede fora. Ifølge Asia-forskeren er det et påfallende trekk med Kina at de er svært hårsåre for åpen kritikk, men trolig villig til å høre på innvendinger når de framføres utenfor offentligheten.

LES OGSÅ: Handelskrig rammer små og fattige

Trenger våken opinion

– Er et slikt stille diplomati mer effektivt enn å rette kritikken i full åpenhet?

– Jeg har alltid ment at det trengs en kombinasjon. Vi trenger en våken opinion der organisasjoner som Amnesty sier kraftig fra om undertrykking og overgrep, samt politiske ledere som lytter til kritikken og tar den videre med seg inn i lukkede rom.

Forholdet til Kina har gått fra fryseboksen etter at den opposisjonelle Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010, til et svært godt forhold i dag.

– Norge er nå blant landene med varmest forhold til Beijing, sier Tønnesson.

Ble forsiktig i kritikken

Tønnesson mener at fredspristildelingen som vakte slikt sinne i det kinesiske lederskapet, fikk den utilsiktede effekt at norske myndigheter de neste årene ble ekstra forsiktig i sin kritikk av Kina.

Han sier at UD med sine dyktige ambassadører i Beijing har arbeidet hardt og målbevisst for å bedre forholdet til den fremadstormende giganten. Like før jul i 2016 endte det med en avtale om full normalisering av forholdet, som fikk kritikere til å hevde at Norge ukritisk kneler for Kina.

– For Kina ble det ekstra viktig å finne flere venner da den uberegnelige Donald Trump ble valgt inn i Det hvite hus. Norge har hatt den fordelen at de ikke har sittet i FNs menneskerettighetsråd i perioden, ulikt Sverige og Danmark som sterkt har kritisert Kina og blitt straffet for det, sier Tønnesson.

Midlertidig oppmykning

Det er nå 30 år siden demokratiprotestene på Den himmelske freds plass, som kinesiske myndigheter til slutt slo hardt ned med våpen og stridsvogner. I en periode etterpå ble det gradvis bedre kår for å ytre seg, men dette har snudd de siste 10 årene.

– Særlig etter at Xi Jinping ble president er det igjen strammet til, med en sterk sentralisering av makten i hans hender. Overvåkningssamfunnet med moderne teknologi er intensivert, og det samme er undertrykkelsen av etniske grupper som tibetanere og de muslimske uigurene. Det siste har gitt Kina et mer problematisk forhold til store deler av den muslimske verden, påpeker Tønnesson.

Skal arrangere vinter-OL

– Hvor interessant er lille Norge for giganten Kina?

– Utenrikspolitisk spiller Norge i en divisjon langt over det befolkningstallet skulle tilsi. Vi har oljen, er ekstremt rike og er en viktig aktør i nordområdene der Kina har økende interesser.

Tønnesson trekker dessuten fram at Telenor er store og en viktig kunde for Huawei, samt at Norge er en stormakt innen vinteridrett:

– Beijing skal arrangere vinter-OL i 2022, og er sterkt opptatt av å få til et flott arrangement. Her kan Norge bidra med sin kompetanse.

Under besøket i Norge får Li Zhanshu med seg blant annet nasjonaldagsfeiring, oljebesøk i Stavanger og showrenn på rulleski, samt audiens på Slottet og samtaler med statsminister Erna Solberg.