– Når folk føler at selv om de deler vårt syn på funksjonshemmedes rettigheter eller IS-krigernes barn må de samtidig være motstander av homofilt ekteskap for å være med i KrF, er det et problem, sier Geirmund Lykke. Han advarte lørdag KrF mot å gå i en kristenkonservativ retning med mer teologisk profil.
Flere andre Vårt Land snakket med i helgen uttrykte samme bekymring. Noen få sier at om partiet tar en slik dreining melder de seg ut. Det pekes både på utspill fra nyvalgt partileder Ropstad og konflikten rundt 2c i abortloven, som viste at KrF er splittet i abortdebatten. Den har alt begynt, og det er forventning om at partiet på landsmøtet i 2021 vil lande på et tydelig standpunkt om selvbestemt abort.
Lindtveit uenig
Lykke peker på at det heller ikke er enighet om kristenkonservative spørsmål på blå side. For eksempel peker han på at Ida Lindtveit, som støttet Ropstad i veivalget, er uenig med ham om abort. Lindtveit deler ikke Lykkes bekymring, til tross for at hun er liberal i flere teologiske spørsmål.
– Nei. Det Kjell Ingolf sier er at partiet skal stå tydelig på kristne verdier - som likeverd, nestekjærlighet og tilgivelse. Det handler om at samfunnet skal bygges på noe, og at de kristne verdiene gir det beste grunnlaget for et godt samfunn. Jeg tolker ikke noen teologiske synspunkter inn i det, sier hun.
LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: «Abortsaken sikret Erna Solbergs flertallsregjering. Men den kan bli både regjeringens og KrFs bane.»
Leder Anne Kristin Bruns i Stavanger KrF ønsket i utgangspunktet sondering til venstre i høst, men selv om både hun og Lykke er såkalt «røde» tror hun en tydeligere kristen profil er positivt.
– Vi har et fundament med utgangspunkt i Bibelen, det kommer tydelig frem i vårt program. De som ønsker å støtte KrF er derfor i utgangspunktet positivt innstilt til Bibelen og kristendommen. Jeg tror mange har savna tydelighet i religiøse spørsmål. Jeg tror ikke vi blir snevrere ved å være tydelige, tvert imot.
Kristne verdier
Partileder Kjell Ingolf Ropstad opplever at de fleste ønsker å se framover og samle partiet. Han mener KrF står sammen om sakene, og viser til gjennomslag i saker om blant annet barnetrygd og utviklingspolitikk.
– Så tror jeg at det er riktig at det er noen som er mer på vent, og usikre på hva KrF blir for noe framover. Det har jeg stor respekt og forståelse for, da blir min jobb å vise gjennom politiske gjennomslag at KrF gjør en forskjell i regjeringa, sier Ropstad. Ropstad mener fokuset burde ligge på framtidige konflikter, som aktiv dødshjelp og bioteknologispørsmål.
LES OGSÅ: Abortutfordring fra begge kanter på KrF-landsmøtet
– Det handler om sakene som ligger foran oss. Jeg tror uansett ikke at abort eller ekteskapsloven er saker det er mulig å gjøre noe med nå, sier han.
– Enkelte har påstått at du har vært en veldig konservativ figur, og noen ganske konservative miljøer har sett på deg som sin mann. Er du deres mann?
– Jeg tenker at jeg er alle som er opptatt av at kristne verdier skal ha innflytelse sin mann. Jeg syns at Kristelig Folkeparti er en god definisjon på det jeg ønsker - du løfter kristelige verdier, så skal du ha et folkelig svar på hverdagsutfordringene folk har. Jeg tror på et bredt folkeparti. Men et folkeparti som er stolt av de kristne verdiene. Det er ingen motsetning.
– Må romme også ikke-kristne
Erik Lunde er ikke bekymret for at partiet skal gå i en mer kristenkonservativ retning nå. Men han deler Lykkes syn på hva KrF skal være.
– Jeg mener KrF bør romme både kristne og ikke-kristne. For jeg tror at det er ikke alle kristne som er kristendemokrater og det er ikke alle kristendemokrater som er kristne. Derfor mener jeg vi bør nå bredere ut enn kristen-Norge, men vi må i hvert fall ikke bli så snevre at vi ikke engang favner hele kristen-Norge, sier han.
LES OGSÅ: Hareide ble overrasket med en blå gave på hjul
Selv om de fleste Vårt Land snakker med ikke har noen akutt bekymring for kristenkonservativ innsnevring av KrF er de opptatt av at partiet etter året de har hatt må ta tak i uenigheter og ha stor takhøyde. At bekymringer som Lykkes finnes i partiet gjør det ekstra viktig, er omkvedet.
– Tidligere har vi lagt lokk på etiske debatter der det har vært forskjellig syn i KrF. Et eksempel er det som skjedde da Kristin Aase forsøkte å utfordre partiet om abort. Det ble slått hardt ned, og folk har nesten ikke turt å ta det opp siden. Vi må diskutere ting åpent og så må flertallet bestemme den endelige politikken, sier Lindtveit.