Går hardt ut mot partifeller: – Teologi har ingen plass i KrF

Fredag advarte Geirmund Lykke fra talerstolen mot det han mener er et forsøk på å gjøre KrF mer kristenkonservativt. Han sa blant annet at KrF ikke var noe trossamfunn og at å gå til høyre ikke måtte bety en mer teologisk profil.

– Slik jeg tolket ditt innlegg fra talerstolen er du redd for at KrF skal bli et mer smalt, kristent parti. Er det rett forstått? I så fall, hva er begrunnelsen for det?

– Ja, det er rett forstått. Det baserer seg på erfaringa fra sist sommer, med episoden rundt vielsen til Mona Høvset. Det kom en del sterke utfall, også fra ganske sentralt hold. Deretter erfarte vi det ved håndteringen av abortspørsmålet i forbindelse med sidevalget og regjeringsforhandlingene. Fortsatt er det også mange som forventer at KrFs tillitsvalgte skal avstå fra alkohol, sier Lykke.

LES OGSÅ: Abortutfordring fra begge kanter på KrF-landsmøtet

Vrak moralismen

Han mener partiet må passe seg for å gå i det som kan oppfattes som en mer kristemoralistisk retning. Han peker blant annet på KrFs retorikk rundt likekjønnet ekteskap og abort, senest debatten om 2c.

– Det er et stort antall velgere som er enige med oss i det jeg vil si er de viktigste sakene, men som ikke finner seg til rette på grunn av disse andre sakene. Det handler ikke bare om velgere, men også om deltakelse i partiet.

LES OGSÅ: Nå er Ropstad KrFs leder – her er makkerne hans

– Noen vil da si: hva blir da vitsen med KrF, om man går bort fra noen av disse tradisjonelle kjernesakene?

– All den øvrige politikken innenfor menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar blir igjen. Olaug Bollestad var ikke innom hverken homofili eller abort i sin tale, men det var likevel en tydelig KrF-tale, sier Lykke om talen daværende partileder Olaug Bollestad holdt da landsmøtet åpnet fredag.

De rettroende

Lykke mener det blir et problem om det settes likhetstegn mellom å være kristen og visse konservative verdistandpunkt, og mellom KrF og konservativ kristendom.

– Når folk føler det slik at selv om de eksempelvis deler vårt syn på funksjonshemmedes rettigheter eller IS-krigernes barn, må de samtidig må være motstander av homofilt ekteskap for å være med i KrF, så er det et problem, sier han.

LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: «Abortsaken sikret Erna Solbergs flertallsregjering. Men den kan bli både regjeringens og KrFs bane.»

Lykke mener det er en skillelinje i partiet som dreier seg først og fremst om teologisk forståelse, men som blandes inn i synet på politikken.

– For mange i partiet er synet på abort og homofili selve prøvesteinen på om du er rettroende. For dem er da en politikkendring helt uholdbart. For andre er det prøvesteinen for om du er medmenneskelig og tolerant. For dem er å beholde politikken som i dag helt uholdbart, sier han om denne skillelinjen.

– Jeg mener vi må kunne leve med denne uenigheten i partiet, og at du blir sett på som et verdifullt bidrag til KrF uavhengig av hva du mener om disse spørsmålene.

– Teologi irrelevant

– Du snakket om at KrF ikke er et trossamfunn og at en mer kristen profil ikke skal bety mer teologisk begrunnet profil. Hva mener du med det?

– Teologiske begrunnelser er ikke relevante for et parti, sier Lykke. Han mener det er religiøse lederes rolle å formane sine menigheter om god livsførsel basert på religiøse tekster og teologi.

LES OGSÅ:

– Men når du skal utvikle et allment lovverk for alle er det problematisk å bruke Bibelen som en autoritet også overfor dem som ikke har det samme forholdet til denne, sier Lykke. I så fall man gjør man hele samfunnet og partiet til et trossamfunn.

– Er det en grunn til at dette kommer nå, er det en bekymring for at de teologisk konservative er på fremmarsj i partiet?

– Ja. Det var jo noen episoder knytta til sidevalget og frieriet fra Erna Solberg om tvillingabort som gjorde meg bekymra. Det ble framstilt som at denne saken var ekstremt sentral for KrF. Så ser vi at dette skremmer bort velgerne, spesielt unge kvinner som mye av politikken vår ellers retter seg mot. Det fikk virkelig alarmklokkene til å ringe for meg. Da må vi tenke annerledes. Resultatet av den politiske kampen om abortloven har slått helt feil ut med tanke på oppslutning, sier han.

Teologi og politikk

– Mange vil si at noe av poenget med politikk er å jobbe med å endre folks standpunkt, og at KrF ikke kan bytte standpunkt bare fordi folk er uenige med dem?

– Én gang hadde et sånt resonnement noe for seg. Nå er de synspunktene så på vikende front at det er helt utenkelig å skape noe flertall for en endring. Det må få betydning for politiske prioriteringer.

LES OGSÅ: Jonas (21) kan bli ordfører for KrF: – Veivalget ga oss en oppsving

– Veivalget nå i vinter ble også tolket som at KrF gikk i en mer konservativ retning. Har de konservative da fått blod på tann?

– Veivalget ble tolket som at de konservative hadde vunnet fram siden det betydde samarbeid mot høyre, men det er slett ikke entydig at dette også gjelder det teologiske, sier Lykke.

Han peker på at det heller ikke er enighet om kristenkonservative spørsmål på blå side. For eksempel peker han på at Ida Lindtveit, som støttet Ropstad i veivalget, er uenig med ham om abort.

– Ikke legg lokk på debatt

– Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom konservative politiske syn og konservative teologiske syn. Det har tradisjonelt gjerne vært slik i KrF at disse tingene har fulgt hverandre, med noen unntak. Når jeg tar opp dette er det for å advare mot at konservativ politikk skal bety at partiet blir en forsvarer av konservativ teologi, sier Lykke.

LES OGSÅ: Kvinnelige velgere kan sende KrF ned i avgrunnen

Han mener det er flere i KrF-miljøet som er politisk konservative, men teologisk liberale. De som er teologisk konservative må ikke tro at de har flertallet i partiet med seg bare fordi flertallet ønsket å gå til høyre, er hans poeng.

Han sier hans kritikk ikke primært handler om veivalget, men samtidig at det er viktig å få den fram for å vise at det er store uenigheter i partiet om hva veivalget betyr.

– Behovet for å legge gamle konflikter bak oss må ikke føre til at viktige uenigheter blir lagt lokk på. Kjernen her er at alle stemmer skal tas på alvor uavhengig av sidevalget, og ikke avskrives i tida etterpå, fordi de stod på den motsatte siden den gangen.

Ropstad-risiko

Han mener Ropstad til noe grad er preget av sin frikirkelige forståelse og kan risikere å ta partiet mer i en slik retning.

– Den norske kirke lever nå med ulike syn, men de frikirkelige miljøene er i større grad teologisk konservative. Hvis det blir hans referanseramme er det større risiko for at han vil at partiet skal holde fast på konservative teologiske standpunkt, tror han.

Vil ha ny abortdebatt

Lykke har tidligere uttalt at han mener partiet bør diskutere hva det egentlig mener om for eksempel selvbestemt abort, selv om han sier han selv ikke har landet helt i spørsmålet.

Flere innlegg i salen, samt utspill i mediene de siste månedene, tyder på at det bygger opp til ny abortdebatt på neste landsmøte i KrF, når de skal behandle sitt nye program. Lykke ønsker dette velkommen. Han er opptatt av at partiet må svare på spørsmål som er relevante for folk i dag heller enn rent prinsipielle spørsmål.

– Programformuleringene om ekteskap og abort må drøftes grundig i partiets organer fram mot neste landsmøte, for de gir ikke svar på dagens problemstillinger. Jeg håper dette kan skje med innestemme og åpent sinn.

KrF har i dag noe vage formuleringer i sitt program om for eksempel abortloven, men det setter dem i en vanskelig situasjon, mener Lykke.

– Problemet med dem er at de ikke gir svar på hva vi egentlig har som egen politisk løsning i abortspørsmålet. Dette kommer tydelig fram hver gang våre ledere blir presset i denne saken. Når det gjelder ekteskapsloven mener jeg det er viktig med en endring i vårt program.