Pinselederne på samling: – Det har vært litt rølp

– Av frykt for å gjøre feil har man kanskje mistet et riktig og godt fokus. Det er bra at dette settes på agendaen og man stiller de gode spørsmålene. Hvordan og i hvilke arenaer kan vi forvalte karismatikk?

Pål Sverre Åsen er pastor i Smyrna pinsemenighet på Narvik. Sammen med 98 andre pinseledere har denne uken drøftet temaet «Karismatikk – forvaltning av nådegaver i vår tid» under en ledersamling på Gardermoen.

– Det er noe av arven til pinsebevegelsen som vi ikke vil miste. Hvordan kan vi på en god måte bruke nådegaver i dagens samfunn, samtidig som vi ser farene ved bruken av det? spør Sigmund Kristoffersen, som er leder for pinsebevegelsens lederråd.

LES OGSÅ: Store lederendringer i Pinsebevegelsen

En sentral erfaring

Helt siden pinsevekkelsen startet i Los Angeles i 1906 har opplevelsen av møtet med treenighetens tredje person – Den hellige ånd – vært sentral for pinsevenner over hele verden. Det er vanskelig å forestille seg pinsebevegelsen uten troen på en Gud utruster enkle mennesker med «overnaturlige gaver». Disse gavene har tradisjonelt dreiet seg om «profetiske ord» og «tungetale med tydning», men også om helbredelse av sykdom.

– Den gode karismatikken handler om relasjonen til Gud og det nære fellesskapet med Den hellige ånd, at han først og fremst er i oss. Vi må ikke feile i å gi videre til neste generasjon fordi vi selv har erfart noe som ikke er sunt, sier Åsen.

Kritikk av karismatikk

De siste årene har negative nyhetsoppslag bidratt til å problematisere kristen karismatikk. Omtale av mirakelpredikanter og usunn maktutøvelse fra kristne ledere gjør at mange vil spørre: Trenger kirken dette?

– Vi har mye å unnskylde og det finnes dumme historier vi ikke er stolte av. Det har vært litt rølp opp igjennom, særlig fordi pinsebevegelsen ikke har hatt så gode strukturer i bunnen, sier Kjersti Falk Berg, som er barnepastor og internasjonal pastor i Salemkirken Sandefjord.

– Samtidig kan vi kan være stolte av den bidragsyteren Pinsebevegelsen er i samfunnet i dag. Vi har betjent mange mennesker slik at de har fått se større perspektiver i den kristne troen. Folk har fått oppleve at her er det noe som funker, at man hører Guds stemme og blir minnet på ord fra Gud. Den tradisjonen kan vi være stolte av, fortsetter Berg.

LES OGSÅ: Øystein Gjerme bekreftet som lederkandidat

Ingen nedtrapping av «nådegaver»

Sigmund Kristoffersen understreker at det er viktig å ikke feie negative erfaringer under teppet.

– Gjennom tidene er det mennesker som har opplevd negative ting. Det er viktig å være ærlig om dette og erkjenne at vi bruker nådegaver som ufullkomne mennesker. Det betyr ikke at vi skal bruke de mindre, men vi må vite hvordan vi skal forholde oss til det. Jeg opplever at alle pinsemenigheter ønsker at nådegavene skal være i bruk. Men man bruker dem på ulike måter, forteller Sigmund Kristoffersen.

Hva er sunn og usunn bruk av karismatikk? Under samlingen på Gardermoen holdt pastor John Ivar Trannum fra Filadelfia Holmestrand et innlegg for pinselederne.

LES OGSÅ: Hyllet «Kristi brud» – ombestemte seg

Bruk for bremser

– Det er viktig med arenaer hvor mennesker sammen søker Gud og har en base for å prøve seg på gavene Gud gir dem, men også blir ansvarliggjort for bruken av dem, sier Trannum til Vårt Land.

– Når er det behov for å korrigere bruken av karismatiske nådegaver? 

– Når det ligger en agenda bak det fra sterke mennesker. Hvis noen sier «så sier Herren», bør man sette på bremsene - særlig hvis det knyttes til valg av partner, økonomisk styring og veivalg forhold til utdannelse og arbeid. Det er farlig å påberope seg at man representerer Gud, det gir en autoritetsposisjon som er usunn og som Bibelen advarer mot, sier Trannum.

LES OGSÅ: – Man skulle overvinne sykdom i Knutby