I oktober holdt høyreekstreme Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) et lovlig torgmøte i Fredrikstad i Østfold.
Nå vil SV-representant Freddy André Øvstegård sette en stopper for DNM-flagg i hjemfylket. Et mindretall i SVs landsstyre har tatt dissens og går inn for hans forslag om å forby DNM, meldte Vårt Land i februar.
Øvstegård tror på flertall på helgens landsmøte. Sentrale partifolk tror utfallet er åpent.
DNM ble forbudt i Finnland i fjor.
LES OGSÅ: Klart for strid om nazi-forbud i SVs sal
Vil forby flere
Nå vil Marian A. Hussein, leder i SVs inkluderingsutvalg, å gå lenger. Hun har sendt inn forslag om at det må innføres en lovhjemmel «for å forby rasistiske organisasjoner» – ikke bare DNM.
– Muslimer, skeive og jøder skal føle seg trygge på sine torg og ikke måtte lese «knus homolobbyen» eller «deporter muslimer», sier hun
Hussein tviler på at hun får flertall, men ønsker å reise debatten i SV. Hun ser en sterkere organisering av grupper som DNM på nettet og er kritisk til at myndighetene overlater til den enkelte å anmelde konkrete ytringer.
– Folk som sier at de ønsker å brenne muslimer og jøder, skal vite at det er ulovlig.
LES OGSÅ: Dette er jødehaterne i Norge
FN-komité ut mot Norge
I forslaget viser hun til at FNs rasediskrimineringskonvensjon krever en slik hjemmel – og at FNs rasediskrimineringskomité «gjentatte ganger har kritisert Norge for ikke å gjennomføre en del av konvensjonen som anses som obligatorisk og sentral».
Det mosaiske trossamfunn har tidligere krevd en slik åpning for forbud. Forstander Ervin Kohn, som arbeider som nestleder i Antirasistisk senter, gjentar budskapet overfor Vårt Land:
– Dette dreier seg om organisasjoner som vil oss og andre minoriteter til livs, som er farlige for det åpne samfunn. Da har vi både et moralsk og juridisk ansvar for å forby dem. Ideen bak ytringsfrihet er at den skal beskytte oss når vi taler makten imot, ikke aktører som er ute etter svake grupper.
Menneskerettsjurist Anine Kierulf har derimot advart mot en slik hjemmel og et forbud mot DNM. Under en debatt på Arendalsuka i fjor kalte hun det for «forhåndssensur av ytringer»:
– Det fratar andre mulighet til å høre, bli klar over og ta til motmæle mot dem. Tanken bak ytringsfriheten er at vi må ha tillit til at våre medborgere skal bekjempe slike ytringer. Det er veldig vanskelig i nåtid å vite hvilke ytringer som er «nødvendige» og «nyttige» for samfunnet.
LES OGSÅ: Ytringsfrihetens grenser: Trenger vi Lysglimt og Alliansen?
– Truer og stilner viktige stemmer
Marian A. Hussein mener tvert imot at det er DNM og lignende aktører som sensurerer:
– De truer og stilner viktige stemmer. Ser du en flaggborg på torget i Østfold, så er det rommet utrygt for deg. Du kan ikke vise hvem du er. Det gjør noe med folk. Vi må si at noen organisasjoner er uønsket, at noen ytringer har et voldspotensial som vi ikke kan utsette våre medmennesker for. Borgere skal føle seg trygge og at fellesskapet stiller opp for dem.