Nyheter

– Får store konsekvenser

– Dette vil ramme vedlikehold og rehabilitering av kirker, presteboliger og menighetsbygg, sier økonomisjef i Oslo katolske bispedømme, Sindre Bostad.

Sindre Bostad forteller at dommen vil få store konsekvenser for Oslo katolske bispedømme (OKB).

Onsdag 13. mars ble det klart at lagmannsretten forkaster OKBs anke. Dermed må de betale tilbake de 40 millioner kronene de har fått i statsstøtte for medlemmer mellom 2011 og 2014 tilbake.

– I tillegg til tilbakebetaling til Staten vil dommen også innebære tilsvarende tilbakebetaling til kommunene. Dette vil ramme vedlikehold og rehabilitering av kirker, presteboliger og menighetsbygg. Vi har store vedlikeholdsetterslep i bygningsmassen og med stramme budsjetter, blir det selvsagt begrensninger i hva som kan gjøres, uttaler Sindre Bostad i en e-post til Vårt Land.

Advokat Anders Ryssdal, som har representert OKB i Borgarting lagmannsrett, sier OKB i måneden fremover skal vurdere hvorvidt de vil anke saken videre til høyesterett.

LES MER: OKB mener fremdeles de får for lite statsstøtte.

Har tatt grep

– Hvordan vil norske katolikker merke denne dommen i det daglige menighetslivet?

Det er det for tidlig å ha full oversikt over, men vi vil ikke utelukke at dette vil gå ut over det pastorale tilbudet vårt, selv om vi vil forsøke å skjerme dette mest mulig. Veksten i kirken har ikke sluttet å øke og det er stadig et stigende behov for kirkelige tjenester, svarer Bostad.

Han forteller imidlertid at OKB allerede har tatt noen grep om økonomien.

– Vi har blant annet innført stillingsstopp og begrenset alt vedlikehold til det strengt nødvendige. I verste fall må vi selge kirkelig eiendom, men jeg kan ikke være mer konkret om dette nå.

LES MER: Referat fra lagmannsretten: – Ingen andre deler OKBs lovforståelse.

Ikke medhold

Rettssaken om tilbakebetaling av statsstøtte har sitt opphav i medlemsrot-saken i OKB, som ble offentlig kjent i 2015.

Der kom det frem at OKB fra 2011 til 2014 hadde brukt telefonkatalogen til å melde inn personer med katolsk-klingende navn inn i bispedømmet.

I etterkant av medlemsrot-saken ble OKB bedt om å rydde opp i medlemsregistrene for å sjekke hvor mange av medlemmene som faktisk ønsket å være katolikker. Av de OKB lyktes å komme i kontakt med, oppga 85 prosent av de innmeldte at de ønsket å stå registrert som katolikker. Men OKB oppga ikke 2015 – som var tidspunktet medlemmene faktisk ble spurt om de ønsket å være medlemmer – som starttidspunkt for medlemskapet. De tok heller utgangspunkt i det årstallet medlemmene ble registrert første gang i OKB, altså gjennom telefonkatalogmetoden.

Det er dette sivilsaken i tingretten og lagmannsretten har dreid seg om. Fylkesmannen mener nemlig at OKB ikke har rett på støtte for katolikkene som var registrert med telefonkatalogmetoden før de faktisk fikk bekreftet at disse ønsket å være medlemmer, altså i 2015.

LES MER: OKB dømt til å betale foretaksbot.

Krever kontakt

Men OKBs lovforståelse nådde altså ikke gjennom i Borgarting lagmannsrett.

I sin dom skriver juryen at en «innmelding i et trossamfunn – i likhet med andre sammenslutninger – forutsetter at vedkommende selv bestemmer seg for å være medlem. Det er helt grunnleggende at ikke andre personer – med forbehold for foreldre og barn – kan melde inn andre i et trossamfunn».

Videre skriver juryen at dette innebærer at en «ensidig registrering av en person, fordi OKB antar at vedkommende er katolikk, ikke er tilstrekkelig».

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter