02 December 2020



Nyheter

Flere «gifter seg» med Jesus

På verdensbasis slutter flere og flere kvinner seg til en eldgammel katolsk praksis, hvor de «gifter seg» med Jesus. Anne-Mette Bjerkelund er én av tre i Norge.

For snart tre år siden stod Anne-Mette Bjerkelund foran sin biskop, og lovet å leve et liv i kyskhet, i tjeneste for Gud og for kirken. Hun er ikke nonne, men tilhører Jomfruenes orden, som består av kvinner som er i en form for mystisk ekteskap med Kristus.

Disse kvinnene har ordinære liv med vanlige jobber, samtidig som de tjener Den katolske kirke.

– Det var Gud som valgte meg til dette kallet. Dette er et mysterium, en gave fra Gud. Jeg ønsker å være et instrument i hans hender, sier Anne-Mette Bjerkelund, og tenner et lys og senker hodet foran skulpturen av jomfru Maria som holder Jesusbarnet. Det er stille i Sankt Olav domkirke, selv om Fader Pål Bratbak tar i mot en skoleklasse i bakgrunnen.

Les også: – Jomfru Maria er nøkkelen til ny teologi

Kristi brud.

Praksisen, eller kallet, stammer antagelig helt tilbake til de første kristne, og er antagelig eldre enn klosterlivet.

Den første kjente formelle vielsen av en jomfru var vielsen av sankt Marcellina i 353. Marcellina var søster av én av de fire første kirkelærerne, Ambrosius av Milano.

I middelalderen forsvant praksisen gradvis inn i klosterlivet, hvor man i tillegg til å sverge et liv i kyskhet også inngikk fattigdoms- og lydighetsløfter. Men på 1970-tallet fikk Jomfruenes orden nytt liv, og ble formelt gjenopprettet som en del av Den katolske kirke.

På verdensbasis er det nå rundt 5000 kvinner som lever som gudviede jomfruer utenfor klosterveggene, ifølge nyhetssiden Vaticannews. Og antallet er forventet å stige. Medlemmer av Jomfruenes orden finnes i minst 78 land, med størst utspredelse i Europa. Den høyeste konsentrasjonen fins i Frankrike og Italia, som har over 1200 vigslede jomfruer, ifølge BBC News. I Norge finnes det tre.

I juli 2018 kom nye retningslinjer for vidde jomfruer kalt Ecclesiae Sponsae Imago. I dokumentet ble det slått fast at fysisk jomfrudom ikke nødvendigvis er en forutsetning for å bli medlem av Jomfruenes Orden. Men kvinnene kan ikke ha vært gift eller levd i samboerskap tidligere i livet.

Les også: Hun har lovet å være singel resten av livet

Åndelig hjem.

I 2016 ble Anne-Mette Bjerkelund viet i Jomfruenes Orden, trolig som én av de første i Norge.

– Når jeg ser tilbake, har Gud kalt meg hele livet, men jeg har ikke alltid sett det. Det ble klarere etter hvert, sier Bjerkelund.

Hun er døpt i Den norske kirke, men konverterte som 33-åring til Den katolske kirke.

– Jeg opplevde at jeg var kommet hjem, at jeg hadde funnet mitt åndelige hjem her på jorden. I denne perioden begynte jeg å oppleve at jeg hadde et kall til å vie meg helt til Gud.

Bjerkelund sier at hun etter hvert fikk nær kontakt med flere søstre og nonner.

– Jeg tenkte at jeg hadde klosterkall. Da det viste seg at dette ikke var det rette for meg, tenkte jeg i en periode at jeg kanskje hadde tatt feil når det gjaldt å vie meg helt til Gud. Jeg fortsatte å delta i kirken for å praktisere min katolske tro. Jeg leste av og til i Den katolske katekismen, der står det om ulike kall. Jeg leste et kapittel om vigslede jomfruer. Det traff meg rett i hjertet. Jeg ble klar over at dette var min innerste lengsel.

Les også: Den evige jomfruen

Evig løfte.

I den katolske kirke skjelner man mellom høytidelige og enkle løfter. Enkle løfter anses som private, mens høytidelige løfter er anerkjent av katolsk kanonisk lov og har inntil nyere tid vært uoppløselige. Bjerkelund visste ikke den gangen at det fantes en seremoni for vielse av jomfruer.

– Jeg kjøpte meg en sølvring og sa til Vårherre at den skulle være et ytre tegn, som skulle minne meg på at jeg var viet privat med hele meg til ham. Mange år senere fikk jeg vite av priorinne Anne-Lise på Lunden kloster, at det finnes en høytidelig seremoni for denne vielsen, sier Bjerkelund.

Grunnlaget for klosterløftene.

Priorinne ved Lunden kloster Anne-Lise Strøm, som også var fadder for Bjerkelund ved hennes vielse til Jomfruenes orden, sier at det krever en åndelig modenhet for å vigsles til jomfru.

– Praksisen har alltid eksistert i kirken. Den har også et eskatologisk perspektiv, i oldkirken fantes det en forestilling om at Jesus tilbakekomst ville skje i apostlenes levetid. Derfor var det ikke tid til å stifte familie, man skulle leve et kyskt liv om man kunne. Jomfruene var av en spesiell stand og satt fremst i kirkerommet under gudstjenester. Vigselsritet for jomfruer er grunnlaget før klosterløftene, som siden ble innrettet for et liv i fellesskap, sier Strøm.

Hvorfor tror du vi ser en økning av gudviede jomfruer nå i moderne tid?

Jeg tror det kan ha noe med å gjøre at verden har blitt mer urolig, bildet vi får gjennom nyhetene er ikke oppmuntrende. Det kan også ha sammenheng med at vi i dagens samfunn har et enormt fokus på seksualitet, og mange ønsker kanskje et enklere liv i en verden som holder på å gå av skaftet. Kirkens oppgave er å holde håpet og kjærligheten levende.

Priorinnen mener kallet kan passe for mennesker som ønsker å vie seg helt og holdent til Kristus, men som ikke opplever at livet i kloster passer for dem.

– Likevel er man som Kristi brud forpliktet til å prioritere bønnelivet, man må ta tid til å be tidebønner, meditere og kontemplere. En Kristi brud er forpliktet til å leve i kirkens tankegang, i den tradisjonelle kirkens syn.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter