Nyheter

Går i samme frimenighet

Tre av de fire KrF-erne som skal utarbeide norsk religionspolitikk, tilhører samme frimenighet i Oslo. Det vekker reaksjoner.

Tre av fire i den politiske ledelsen i Barne- og familiedepartementet – Kjell Ingolf Ropstad, Elisabeth Løland og Julian Farner-Calvert – tilhører Oslo Misjonskirke Betlehem på Abildsø.

Statssekretær Jorunn Hallaråker er medlem i Den norske kirke.

Det betyr at mens 4,3 millioner nordmenn er medlem av ulike tros- og livssynssamfunn, går tre av de fire KrF-politikere som leder departementet som skal utarbeide framtidens religionspolitikk i en frimenighet med omlag 550 medlemmer.

– Det sår vesentlig tvil når et så lite miljø setter et så stort fotavtrykk i departementet som har ansvar for tros- og livssynsspørsmål. Man blir usikker på hvorvidt dette er tilfeldig, eller om det har skjedd noen form for samrøre, sier Freddy André Øvstegård fra SV.

LES MER: KrF-veteran Toskedal tilbake til Stortinget

Reiser spørsmål

Øvstegård sitter i Familie- og kulturkomiteen, som har ansvar for tros- og livssynsspørsmål på Stortinget. Han mener det er både «snevert og problematisk» at departementsledelsen tilhører et så lite miljø, og sier regjeringen burde tilstrebe en bredere sammensatt gruppe.

Det kommende året kan få store konsekvenser for Tros- og Livssyns-Norge. Trosloven Stortinget skal vedta denne våren vil legge rammeverket for religionspolitikken i et Norge som ikke lenger har en statskirke.

– Den nye tros- og livssynsloven vil bli avgjørende for Religions-Norge. Dette kan føre til spørsmål om hvorvidt den politiske ledelsen i det ansvarlige departementet kan ta uhildede avgjørelser i tros- og livssynsspørsmål, sier han.

For å gjenopprette tilliten må den politiske ledelsen bekrefte at det er tilfeldig at disse tre tilhører den samme menigheten, mener Øvstegård. Han sier han vil vurdere å sende inn et skriftlig spørsmål til statsråd Kjell-Ingolf Ropstad, og be ham klargjøre forholdene.

Statssekretær Julian Farner-Calvert svarer på Vårt Lands henvendelser via e-post:

– Vi er glad for å ha ansvaret for tros- og livssynspolitikken. Vi ønsker å jobbe for et bredt mangfold av tros- og livssynssamfunn og vi vil ha en åpen dør til alle miljøer, skriver han.

LES MER: Medlemsflukt etter regjerings-ja

Kvalifikasjon

Marit Arnstad fra Senterpartiet deler imidlertid ikke Øvstegårds indignasjon.

– Dette klarer jeg ikke å hisse meg opp over. Mange politikere har sittet sammen i styrer og råd i ulikt frivillig arbeid før de kommer i regjering. Det som avgjør om du kan ha en jobb, er om du er kvalifisert, sier hun.

Tidligere kultur- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) er derimot mer skeptisk.

– Det er viktig at en regjering speiler et mangfold når det gjelder både geografi, kjønn og for eksempel tro. Mangfold er vel ikke det som er det mest tydelige i sammensetningen, skriver hun i en tekstmelding til Vårt Land.

LES MER: Her er vinner og taper-sakene til de nye KrF-statsrådene

Dette er smått

– Vi skal ikke diskriminere på bakgrunn av religion i Norge, heller ikke i dette tilfellet. Det er ikke så lenge siden man måtte være medlem i Dnk for å inneha visse regjeringsposisjoner. Det er heldigvis historie, sier Ingrid Rosendorf Joys, som er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL).

– Likevel, til sammenligning: Hva ville reaksjonene vært hvis tre av fire i den politiske ledelsen i Landbruksdepartementet kom fra den samme gårdsgrenda og skulle lage politikk for hele det norske landbruket?

– Det at politisk ledelse kommer fra samme menighet, synes kanskje smått, og det er de nødt til å ta med i vurderingene sine. De må sørge for å få inn kompetanse og impulser fra andre steder, slik at avgjørelsene gis troverdighet. Departementet skal lage politikk for hele tros- og livssynsfeltet, og ikke for sin egen menighet. Men det regner vi selvsagt med at toppolitikerne er klar over, sier Joys.

LES MER: Bollestad frykter ikke sinte bønder

Ikke noe nytt

Betlehem tilhører Misjonskirken Norge, tidligere kalt Misjonsforbundet. Det regnes som en lavkirkelig, familieorientert og kulturåpen menighet som befinner seg et sted mellom den lutherske og den karismatiske tradisjonen. Betlehem står imidlertid nærmere Den norske kirke enn flere andre, mer konservative frimenigheter.

– Betlehem er en ordinær frikirkemenighet som har mye til felles med andre menigheter og forsamlinger i Frikirken eller de lutherske organisasjonene, sier rektor ved MF vitenskapelig høgskole, Vidar Haanes.

Haanes påpeker at det ikke er noe nytt at KrF-ere ikke er tilknyttet Den norske kirke.

– Frimenighetene har stått sterkt i KrF lenge, mener han.

– Så KrF er lavkirkelighetens parti, og ikke Den norske kirkes?

– Nei, det blir for enkelt. Men man kan nok se noen nyanser mellom blå og rød side her. Jeg tror den blå siden er mer tilknyttet frimenighetene, mens rød side er mer knyttet til Den norske kirke. Det kan komme av at den blå siden har familie, samliv og abortspørsmål høyere på agendaen enn den røde siden, svarer Haanes.

Han påpeker at KrF likevel har vunnet noen viktige seire for Dnk i forhandlingene.

– I budsjettforliket ble det lagt til store summer til Dnk. Og gjennom Granavollerklæringen har KrF sikret Dnks særstilling i Grunnloven for denne stortingsperioden.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum understreker betydningen av at politikerne som arbeider med trosfeltet har den nødvendige kompetansen.

– Jeg forutsetter at de har kjennskap til Den norske kirkes utfordringer, sier hun.

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter