AUF mot Ap: Gi klimaasyl

– Vi burde se på om klimaendringer kan være grunn for å gi opphold på humanitært grunnlag, fastslår AUF-leder Ina Libak.

I sitt program skriver ungdomspartiet at «AUF mener at det må lages en tilleggskonvensjon som omhandler klimaflyktninger og at Norge skal gå i front for dette arbeidet.»

– Ikke radikalt

Ungdomspartiet mener Norge bør kunne ta imot 5.000 klimaflyktninger i året.

– Jeg synes ikke det er så radikalt. Humanitært grunnlag er ofte blitt innvilget før, og situasjonen kommer til å bli dramatisk i verden. Jeg synes det er ganske åpenbart at muligheten skal være der, sier Libak.

Moderpartiet Ap har ingen vedtatt politikk på dette feltet. Onsdag sto imidlertid Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Masud Gharakani sammen med Frps Jon Helgheim med klar beskjed om klimaasyl: det vil føre til at asylsystemet bryter sammen, og klimaendringene bør behandles som en humanitær krise.

Frustrert over debatten

Dermed er verken partiet som kontrollerer Justisdepartementet i dag, eller det fremste justispartiet i opposisjonen, åpne for å la flukt fra klimaendringer og naturødeleggelser være en gyldig grunn til å søke asyl i Norge. I dag kan flyktninger komme inn i landet på såkalt humanitært grunnlag, men lovbestemmelsen åpner ikke for at dette skal gjelde flukt fra klimaendringer.

Libak ønsker å åpne for at flukt fra klimaendringer og naturødeleggelser i alle fall kan gi muligheten til å få opphold på humanitært grunnlag. Hun er frustrert over debatten.

– Akkurat nå opplever jeg at den bare handler om man skal si ja eller nei til muligheten. Jeg er veldig redd for at vi skal stenge døra rett før de store klimaendringene slår inn, sier hun.

Hun understreker at ungdomspartiet vil jobbe for klimaflyktningsaken som en del av deres kamp for en bedre klimapolitikk på Arbeiderpartiets landsmøte neste år.

– Klima er den største saken, og den store solidaritetskampen i vår tid. Vi har dårlig tid, understreker Libak.

Ikke mange kommer til Norge

AUF-lederen er uenig i påstanden om at en slik åpning vil sette asylsystemet i fare. Flyktninghjelpen sa i Vårt Lands sak tirsdag at det ikke vil komme mange mennesker til Norge som klimaflyktninger.

– Jeg lener meg på tallene som viser at flyktninger helst ikke vil forlate landet sitt. De fleste blir i nærområdet eller i nabolandene, sier hun.

Imidlertid mener hun klimaendringene vil være så store og merkbare at nabolandene ikke vil klare å ta imot alle flyktningene.

Arbeiderpartiet mener at asylretten allerede i dag er hardt presset med 25,4 millioner flyktninger, skriver Eirik Sivertsen til Vårt Land i en e-post. Han leder Aps kommunalfraksjon på Stortinget:

«Arbeiderpartiet har foreslått at vi skal ta imot flere av disse gjennom FNs system for kvoteflyktninger. Det viktigste vi kan gjøre for de som ikke har rett til opphold i henhold til flyktningkonvensjonen er å begrense klimaendringene og gi mer humanitær assistanse i nærområdene,» skriver han.

Samme prosess

Ina Libak peker på at klimaflyktningers søknad om humanitært opphold vil være vil vurderes på samme måte som for asylsøkere i dag.

– Det vil være strengt, med samme saksbehandling. Det vil ikke bli gitt åpning for alle som vil, sier Libak, som understreker at det er viktig at en slik av asylsystemet blir gjort på en ordentlig måte.

Hun er ikke enig med politikere som mener at enhver liberalisering av asylsystemet vil føre til en flyktningstrøm mot Norge.

– Utgangspunktet med at alt vi gjør som er solidarisk, sender signaler som fører til at alle vil til Norge, kjøper jeg ikke. Det er basert på antagelser, ikke på fakta, sier Ina Libak.