Politiet vil pågripe asylbarn mer varsomt

– I og med at vi lager denne veilederen, erkjenner vi at praksisen og den barnefaglige kunnskapen i politiet har vært for varierende og personavhengig, sier Christina Kloster til Vårt Land.

Hun er prosjektleder for barnefaglig kompetanseheving i Politiets Utlendingsenhet (PU).

Kloster viser til de ferske retningslinjene som PU har utarbeidet for hvordan politiet skal opptre når de pågriper og uttransporterer enslige mindreårige asylsøkere og asylfamilier. Målet er å minske skadelig stress og traumer hos barn. NRK skrev først om veilederen.

Flest barnefamilier

I alt 214 mindreårige er blitt pågrepet og uttransportert hittil i år, ifølge tall fra PU. Ti av disse var enslige mindreårige, mens de øvrige ble uttransportert sammen med familiene sine.

Politiet har blitt særlig kritisert for å bruke unødvendig brutale framgangsmåter i to pågripelser i år: Aksjonene i Hordaland mot de afghanske barnefamiliene på Fitjar i februar, og ved Heiane mottakssenter på Stord i september.

Etter pågripelsen på Fitjar, har helsepersonell vurdert foreldrene, barna og en 6 måneder gammel baby som «sterkt traumatisert av hendelsen», ifølge pastor Frank Håvik.

LES MER: Barna i Fitjar-saken betaler fortsatt prisen for vinterens politiaksjon

Bråvåknet

Han og menigheten Nytt Liv anmeldte i slutten av oktober PU for måten ­de aksjonerte mot barnefamilien på. I november møtte Vårt Land familien som nå sitter i asyl i Hønefoss kirke. Fordrene fortalte hvordan politiaksjonen hadde satt dype spor, særlig hos barna. De har fortsatt mareritt og er livredde for politiet.

Grytidlig om morgenen, mens familien lå og sov, knuste politiet vinduet på ytterdøra, brøt opp døra og stormet bygget der de var i kirkeasyl.

LES MER: Krever unnskyldning fra Wara 

Ikke om natten

I PUs nye veileder står det imidlertid at politiet ikke lenger kan pågripe enslige mindreårige eller barnefamilier om natten – eller før klokken 6 på morgenen. Med mindre noe annet ikke er spesifisert fra PUs jurist, gjelder pågripelser i utgangspunktet fra dette tidspunktet, heter det i veilederen.

Dersom en situasjon eskalerer med foreldrene når de blir pågrepet, skal barna skjermes fra selve situasjonen. Politiet skal så langt som mulig unngå at barna blir vitner til at foreldrene utagerer, for eksempel. Barn og unge skal heller ikke bli pågrepet på skole eller i barnehage.

Traumer

– Hva tenker du om at dere arbeidet med denne veilederen samtidig som pågripelsesaksjonen på Fitjar?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker. Men jeg kan si på generelt grunnlag at barnefaglig arbeid og kompetanseheving tar tid. Denne veilederen er ferdig først nå, og blir i verksatt fra og med neste år, svarer Kloster.

PU har derimot ingen konkret planer for om – eller når – veilederen skal tas i bruk i politidistriktene.

– Vi har ikke konkret tidsplan, men satser på at politidistriktene også skal få kompetanseheving, ettersom de er tungt involvert i det operative i disse sakene, sier Kloster.

Egne erfaringer

Barns psykiske helse etter pågripelser og utsendelser er allerede kartlagt i rapporter av organisasjoner som Redd Barna og NOAS. Denne erfaringen har PU også benyttet seg av under arbeidet med veilederen.

– Vi har også en rekke erfaringer fra eget personell. Der vi ser at ting kan oppstå, og der vi selv har oppdaget problematikk og mulige svakheter, sier Kloster.