Sp gir Frp pes om budsjett

Vårt Land skrev i forrige uke at Sps alternative budsjett inneholdt en rekke poster der partiet ville kutte avgifter og byråkrati mer enn dagens regjeringsutgave av Frp.

Kilder tett på budsjettforhandlingene mener Sps overbud har innskrenket Frps handlingsrom. Dermed er det blitt mer krevende å finne finansiering av KrFs krav. For Frp kan ikke øke gapet til Sp for mye.

LES OGSÅ: Dagfinn Høybråten ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

LES OGSÅ: Slik forklarer Ropstad toppmøtet med Solberg

Sps Frp-jakt

På flere felt boltrer Sp seg på Frps mark i årets budsjetthøst:

• Sp vil kutte bensin- og dieselavgifter med henholdsvis 15 og 35 øre. Dessuten vil partiet redusere elektrisitetsavgift med 1 øre og fjerne saftavgiften.

• Sp legger opp til færre kvoteflyktninger enn Solberg-regjeringens 3000. Sp mener det holder med 2000.

• Sp foreslår en serie kutt i statlig byråkrati, også i bistandsbudsjettet. Partiet avviser at dette rammer selve bistanden.

LES OGSÅ: Folket delt i fire om tvillingabort

«Råpopulister»

KrF ønsker blant annet økning i grønne avgifter for å finansiere en kraftig økning av barnetrygden. Slikt blir det bare enda vanskeligere for Frp å godta – når Sp samtidig overbyr dem.

– Hva har det betydd for forhandlingsfremdriften at Sp gjør seg bedre enn Frp i avgiftskutt?

– Sp har ikke vært nevnt inne i budsjettrommet. Sp er råpopulister, så dem bruker vi lite tid på, sier Frp-talsmann, Helge André Njåstad.

– Men de foreslår lavere bensinavgifter og færre kvoteflyktninger enn dere?

– Sp vil øke en rekke avgifter også. Så det partiet kan vi ikke ta seriøst, svarer Njåstad.

LES OGSÅ: KrF og blågrønne i drama om barnetrygd og skatt

Snart frist

Partenes egen frist for å finne en budsjettløsning går ut tirsdag. Forhandlingene ventet å pågå utover mandagskvelden – etter at Vårt Land gikk i trykken.

KrFs finanstalsmann, Kjell Ingolf Ropstad, har frontet en modell der skatter økes for å finansiere økt barnetrygd. I innspurten er han ikke like kategorisk:

– Skatteøkning er ikke noe prinsipp i seg selv. Poenget er at øker man barnetrygden, så må de med lavest inntekt får mest igjen, sier han.