Nyheter

Kan bli husket som reformator – eller «glemt»

Pave Frans' fordømmelse av dødsstraff er det siste i rekken av endringer som endrer Den katolske kirke. – Men det er etterfølgeren hans som kommer til å avgjøre pavens ettermæle, mener PRIO-forsker.

– Johannes Paul II og Benedikt XVI var begge sterkt imot dødsstraff og la grunnlaget for det Frans nå gjør. Det som er nytt er at man får en eksplisitt fordømmelse av dødsstraff inn i katekismen, som først ble publisert i 1992, skriver Jane Skjoldli, universitetslektor ved Universitetet i Bergen, på en SMS.

Forrige onsdag erklærte pave Frans at alle former for dødsstraff strider med Den katolske kirkens lære. Katekismen er Den katolske kirkes offisielle lære. Frans' eksplisitte fordømmelse må derfor nå reflekteres i kirkeretten, som definerer retningslinjer for katolikkers 
livsførsel.

LES MER: – Jomfru Maria har nøkkelen

Kjapp på avtrekkeren

Biskop i Den katolske kirke Bernt Eidsvig sier at det lenge har vært en klar bevegelse i retning av en avstandtagen til dødsstraff.

– Det kom med pave Johannes Paul II. Kirkeretten ble korrigert etter dette. En prinsipiell fordømmelse kom først nå som følge av situasjonen rundt i verden og mange dødsdommer blir fullbyrdet. En mulig konsekvens er at katolske dommere ikke kan medvirke til dødsstraff, sier han.

På tross av nedgang i antall registerte henrettelser, ble det likevel gjennomført 993 statlige henrettelser i 2017 – i tillegg til flere tusen i Kina, ifølge Amnesty International.

Reformer

Pave Frans har i løpet av sin tid som pave innført flere endringer. Dette mener Biskop Eidsvig er de viktigste endringene:

En av pavens første ytringer var at de fattige må stå i sentrum for kirkens arbeid og kirkens prioriteringer.

Videre har paven stått for en desentralisering av det katolske byråkratiet, som i stor grad følger «nærhetsprinsippet»: Alt som kan besluttes på lokalt nivå, skal besluttes der.

Frans har også jobbet for en «avdramatisering av kirkelig verdighet»: Å forenkle protokoller, færre titler og mindre verdighetstegn. Han har også jobbet for å avskaffe en rekke prelattitler – altså klerikere som har en spesiell jurisdiksjon over et område eller en gruppe mennesker.

Han har også gitt flere posisjoner til lekfolk. Blant annet er det kirkelige sentralorganet ledet av en lekperson. Eidsvig kaller dette for «revolusjonerende».

Paven har også jobbet for å få kvinner i avgjørende ledende stillinger i Vatikanet. Eidsvig bemerker at paven gjør dette med «varsom hånd», men håper arbeidet vil fortsette.

Kontrovers

Flere av endringene som den nåværende paven har gått i bresjen for, har også blitt oppfattet som kontroversielle. Paven har blant annet forsøkt å endre praksisen rundt skilte og gjengiftede katolikker.

– I standard katolsk lære blir skilte og gjengiftede nektet nattverd. Paven åpnet i en fotnote for nattverd for gjengiftede katolikker i enkelte tilfeller. Dette har skapt stor debatt blant konservative katolikker. Noen av dem mener paven har skapt et smutthull som er kjettersk, sier Gregory Reichberg, ekspert på Den katolske kirke og forsker ved PRIO.

I 2017 åpnet Rådet av tyske biskoper for å gi nattverd til enkelte gjengiftede par. Det er ifølge Reicheberg likevel uklart om det også har vært et skifte i katolsk rettspraksis.

Pave Frans har også forsøkt å rette kirkens blikk mot sosial og økonomisk urettferdighet.

– De fattige er viktig for Frans med sin latinamerikanske bakgrunn. Han retter økt fokus mot sosial urettferdighet og er mer kritisk til kapitalismen enn tidligere paver, sier han.

Reichberg mener at hvordan Frans vil bli husket i ettertiden, avhenger av etterfølgeren.

– Hvordan vi husker Frans avhenger av om etterfølgeren forsterker posisjonene Frans har inntatt, da vil han bli husket som reformator. På den andre siden er det fullt mulig at pendelen svinger en annen vei. Da vil Frans bli husket som et historisk blaff, sier han.

Mer åpenhet

Hannecke Bruce, leder i den katolske reformbevegelsen Også vi er kirken, mener at pave Frans i hovedsak ønsker å gjenoppbygge kirkens autoritet og relevans, særlig i den vestlige verden. Hun mener at det største bidraget til pave Frans er større åpenhet og gjennomsiktighet. Hun mener likevel det blir feil å definere paven som en «reformpave».

– Den store reformpaven i moderne tid var pave Johannes den 23. som initierte det Andre Vatikankonsil. Pave Frans forsøker bare å revitalisere arbeidet som ble startet der.

Hun viser til at flere av endringene som paven har blitt kritisert for, ikke har «landet helt ennå».

– For eksempel er dette med nattverd for protestanter som er gift med katolikker ikke endelig bestemt, snarere tvert imot. Det er så mange endringer som er på gang, arbeidet for å få kvinnelige diakoner er fremdeles ikke begynt. Hvis det blir gjennomført vil det skape enormt mye protester. Er det noe Den katolske kirke er full av er det motsetninger, sier hun.

– Hva mener dere må gjøres i Den katolske kirke?

– Åpenhet, større grad av rettferdighet og likestilling. Kvinner må kunne få oppgaver og ansvar, kvinnelige diakoner er selvfølgelig. Et system som gjør at ledere og de under lederne faktisk blir stilt til ansvar ved lovbrudd. Kirken er ikke til for hierarkiet, men for oss som Guds folk. Den inkluderer alt fra paven ned til det nydøpte barnet, sier 
hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter