Hun mener nettverket Women´s Ordination Worldwide (WoW) har stor betydning for kvinner som selv er ordinert, og for dem som er enige i at kvinner skal ordineres.
– De er innflytelsesrike fordi de får folk til å tenke seg om, sier Skjoldli. Hun er førstelektor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og skrev sin doktoravhandling om moderne katolisisme.
– Men motstanden ovenfra er utrolig sterk. Også blant mange katolikker, sier Skjoldli. Hun setter organisasjonen inn i den katolske lekfolksbevegelsen, som har vokst betraktelig de siste 50-60 årene.
– Enkelte steder snur det opp-ned på maktprosesser og strukturer. Lekfolk driver misjon, interreligiøs dialog, veldedighetsarbeid og humanitært arbeid, og har overtatt store deler av rollene som religiøse ordener tidligere hadde før rekrutteringen stupte.
LES OGSÅ: Ønsker kvinner som katolske prester
Bemanningsproblem
Jane Skjoldli mener pragmatisk tenkning gir insentiv til å åpne tankerom for kvinner i Den katolske kirke, som har et voksende bemanningsproblem på globalt plan. Antall nye prester vokser rett og slett ikke proporsjonalt med antall katolikker. Det bekymrer kirken. Hva skal man gjøre, når prester må reise lange strekninger til flere messer for å holde messe og skriftemål?
– Kanskje en prest reiser til en gruppe hvor det sitter bare kvinner og venter på at han skal komme og innvie nattverden for dem. Det tydeliggjør hvor utrolig mannsentrert denne dynamikken er. Det gikk jo greit så lenge det var nok prester til alle. Men når man ikke har det, går det inn i en så sentral åre i katolsk teologi og praksis – nemlig messefeiring og skriftemål – som gjør spørsmålet svært vanskelig for mange, sier Skjoldli. Hun påpeker at dette er ikke snakk om spissfindige, små saker i den teologiske periferien, men rett inn i det sentrale: Synet på nattverden, som er Jesu fysiske og permanente nærvær, det helligste sakramentet som kan bare forrettes av en ordinert prest.
Det er eksempler på kvinner som leder menigheter i dag, for eksempel sveitsiske Monica Schmid som leder messen på søndagene. Den offisielt sanksjonerte presten må betjene 40 menigheter. Men nattverdsbrødet har allerede blitt innviet av en prest, før Schmid deler det ut i gudstjenesten.
Maria
Jane Skjoldli mener jomfru Maria er det mest lovende og slagferdige argumentet for kvinnelige prester – i selve det katolske synet, læren om henne.
– Her ser jeg store muligheter. Den sterke rollen hennes som Guds Mor og som medvirkende i frelsesgjerningen. Hun er Gudefødersken, hun føder selve Guds Ord, og er den kvinnelige kroppen hvorved Gud blir kjøtt. Bruker man slik retorikk og argumentasjon, er det lite å stille opp med tilbake. Det er flere teologer – både kvinnelige og mannlige, ofte jesuitter – som begynner å snakke i den retningen, sier hun.
– Jeg tror at det er viktig å bygge opp forståelse rundt at Maria er viktigere enn de 12 apostlene. Tradisjonelt sett har det vært disse tolv mennene som utgjør grunnlaget for den apostoliske suksesjon, som innebærer at ordinasjonsrekken føres uavbrutt tilbake til apostlene. Derfor har argumentet om at Jesus bare rekrutterte menn blant de tolv disiplene vært en måte å avfeie forslag om kvinnelige prester.
Små steg
Det første steget mot kvinnelige prester er kvinnelige diakoner, tror Skjoldli. Det eksisterer allerede et forslag om dette, som utredes av en pavelig utpekt kommisjon. Diakoner står i en mellomposisjon mellom prester og lekfolk, for de vil ikke kunne forrette nattverd, skriftemål, eller ordinere andre. De kan imidlertid døpe og vie ektepar, blant annet.
– De vil komme til å gjøre mye, og bli beredskapstroppen rituelt sett innenfor Den katolske kirke. Man må ta små steg av gangen, sier Jane Skjoldli. Hun minner om at selv om pave Frans har åpnet døren på gløtt for kvinnelig diakoner, eller for å diskutere kvinnens rolle, har han like kategorisk sagt nei til å ta opp temaet kvinnelige prester. Ikke mange fikk med seg, mener hun, at han ekskommuniserte en australsk prest som uttalte støtte til kvinnelig prester. Han protesterte ikke på utestengelsen, som er «automatisk», men signerte den.
– De som er kritiske til pave Frans, sier at når det gjelder kvinnelige prester, han har en «blind flekk», forteller Skjoldli.
I en så stor sak, som gjelder så mange mennesker, har han sagt at kvinner skal ha en større rolle, og at vi trenger en ny teologi om kvinner.
– Men hvem skal utforme den – mannlige teologer med sitt mannlige nettverk, eller kvinner selv? Kvinnelige teologer har svart at det ikke er behov for ny teologi om kvinner, men om mennesker generelt.
– Vil det bli kvinnelige prester?
– Ja, det tror jeg, men det blir i så fall lenge til. Det er tvilsomt om jeg får se den dagen.