– En oppfatning blant kristne i en del sammenhenger er at kristendommen er truet av sekularisering og konkurrerende religioner, sier Jane Skjoldli, religionsviter og universitetslektor ved Universitetet i Bergen.
Klatreparken Domkirkeodden har blitt utsatt for sterk kritikk etter å ha benyttet seg av kors som ett av hindrene i parken.
– Det er unødvendig og respektløst å ha kors som man tråkker og går på, uten at jeg kan se at det formidler hva kors egentlig betyr og hva slags mening det har, sa Ole Elias Holck, tidligere domprost i Hamar bispedømme til NRK.
Ifølge lederen for klatreparken, Aleksander Gamme, hadde parken benyttet korsene som et element i en fortelling om Hamars historie.
«Hinderet som diskuteres er ‘reformasjonen’, som består av katolske og protestantiske kors som skilles av hinder i midten som representerer splittelsen mellom de to trosretningene», skriver han på e-post til NRK.
Klatreparken fikk senere støtte av biskop i Hamar bispedømme, Solveig Fiske, skriver NRK.
Føler seg truet
Skjoldli mener meningsinnholdet til et symbol som det kristne korset er avhengig av sammenheng. Egen bakgrunn, erfaringer og kulturell kontekst er med på å forme hvordan mennesket tolker symboler.
Universitetslektoren mener at debatten om klatreparken er et «klassisk eksempel» på hvordan vi tolker symboler forskjellig.
Hun viser til at parkens intensjon var at korsene skulle symbolisere en vandring gjennom middelalderen.
– Samtidig er også korset en klassisk fremstilling innenfor kristen trosopplæring. Mennesket og Gud er adskilt på grunn av synd, som Jesus med sin offerdød bygget bro over. Broen representeres med korset, sier hun.
Hun tror hovedårsaken til at saken ble så betent var den politisk-religiøse konteksten mange kristne nå befinner seg i.
– Innenfor konservative, kristne miljøer eksisterer det et trusselbilde om at sekulære, særlig Human-Etisk Forbund, har stått i spissen for en avkristning av landet. Så på den ene siden har du pågående sekularisering, og på den andre siden konkurrerende religioner, sier hun.
LES OGSÅ: – Korsnekt-saken har blitt et symbol for en større debatt om kristendommens plass i Norge
Avhengig av sammenheng
Forsker ved KIFO, Pål Ketil Botvar, forklarer at folk ofte reagerer når symboler de er opptatt av og forbinder med noe positivt, blir brukt for å tjene penger.
Selv om du kan få kjøpt korset som utsmykning og dekor i mange butikker, mener han at det fremdeles har en tydelig «kraft»:
– Å bruke korset er fortsatt en etablert måte å opphøye korset på. Det er en veldig gammel tradisjon, det handler nok mer om hvordan man bærer det.
Det er når korset blir kommersialisert og brukt til «tøys og tull» at folk reagerer, mener forskeren.
– Det er fine balanser der, men det interessante er hva det store flertallet tenker om det, selv om noen er mer var enn andre. Konteksten er viktig, altså om det oppfattes som misbruk. Her vil det kanskje være litt forskjellige tolkninger rundt den aktuelle saken, sier han.
Kritiserer skoleundervisning
Skjoldli mener selv at korsene i klatreparken illustrerer hvordan mange elever i den norske skolen er opplært til å tenke om kristendom.
– Akkurat som med korsene i klatreparken lærer barna at det finnes katolisisme frem til reformasjonen og protestantisk kristendom etter reformasjonen. Det er ofte store mangler om kunnskap om katolisisme etter reformasjonen. Det blir nærmest en form for fordomsfullhet. Det er mange som tror at avlatsbrev fremdeles praktiseres i katolske land.