Samehets på sosiale medier

– Jeg får inn flere eksempler på samehets enn jeg publiserer i Twitterkontoen, sier forsker Mikkel Berg-Nordlie. Han forsker på urfolkspolitikk og har begynt å samle på eksempler på hets mot samer på Twitterkontoen «Samehets».

Et av eksemplene er et leserinnlegg fra 17. januar, som sto i Fremover, lokalavisa for Narvik og Ofoten: «Tysfjord kommune har ikke helt lykkes med integrerings politikken. Vi var ikke harde nok i klypa, men tillot at det fikk utvikle seg lukkede miljøer i små samfunn hvor innavl ble et problem. Det ser vi nå resultatet av i den såkalte Tysfjord saken.»

Avisa Nordland, den største avisa i fylket, lot innlegget stå på nett uten frasen om innavl.

For Mikkel Berg-Nordlie er slike innlegg en del av hverdagen. Kontoen «Samehets» er en del av den samepolitiske organisasjonen Jurddabeassi («Tankeredet»).

Et mindretall av hetsere

Han har identifisert enkelte mønstre, særlig når det gjelder samehetsende innlegg i kommentarfeltene.

– Det dukker mest opp når det er nyhetssaker om samer. Det er vanskelig å komme med noe generelt bilde om hvem som står bak kommentarene, men det er mange som har samisk bakgrunn selv, men ønsker å gjøre det tydelig at de ikke er samer, sier Berg-Nordlie.

Han understreker at de som skriver negativt om samer er i mindretall.

– De fleste nordpå har et positivt eller nøytralt forhold til samer. Det er et lite, men høylytt mindretall som er foraktfulle, men disse preger debatten, og vi må forholde oss til deres kommentarer, mener han.

Dermed møter samene på et dillemma.

– Som andre minoriteter, opplever samer at de må ta et valg: diskutere på motstandernes premisser, eller la faktafeil og hets stå uimotsagt, sier Berg-Nordlie.

Konspirasjonsteori om hemmelige møter

– Det er en del konspirasjonsteoretisk tankegods med i bildet. Folk påstår at det har vært skumle, hemmelige samtaler mellom Sametinget og regjeringen i Oslo. Den drøyeste teorien går ut på at det skal ha vært et møte i Finland i 1945, der man la planer for samisk overtakelse i nordområdene, forteller Berg-Nordlie.

Han sammenligner debattklimaet med klimadebatten.

– Det er mye grunnleggende kunnskapsløshet ute og går, men det er også noen som ikke vil ta til seg ny kunnskap. Når forskere fra Universitetet i Tromsø prøver å delta i debatten og korrigere faktafeil og feiltolkninger, blir de regnet som upålitelige kilder, som har en agenda. Mange refererer istedenfor til bøker og artikler skrevet av ikke-fagpersoner, som bekrefter feiloppfatningene de allerede tror på.

Går utover ytringsfriheten

Sametingspresident Aili Keskitalo mener hetsen går utover samers ytringsfrihet.

– Det fører til at samer kvier seg for å delta i debatten og ytre sine meninger. Når samisk språk og næringsveier blir demonisert, og debatten holder et såpass lavt nivå, går det utover samers ytringsfrihet, sier presidenten.

Hun kjenner også til konspirasjonsteorier om samer.

– Vi blir tillagt meninger og skjulte agendaer. Det som skremmer meg er at dette konstruerer et fiendebilde, på samme måte som vi har sett tidligere, blant annet i mellomkrigstida, da det ble brukt for å rettferdiggjøre handlinger, advarer Keskitalo.

Vil gjenskape gammelt hierarki

Sametingspresidenten tror det handler om et ønske om å opprettholde det gamle sosiale hierarkiet i Nord-Norge.

– Under fornorskingsperioden var det et etnisk hierarki, der samer ble plassert nederst. Det tror jeg mange ønsker å opprettholde.

Hun er også redd for hvordan barn og unge skal påvirkes av kommentarene.

– Kommentarene ligger jo åpent tilgjengelig for alle. Barn og unge, med sine nettbrett og datamaskiner, kan rett og slett få slike kommentarer inn på barnerommet.