Nyheter

Paven nektar å be om orsaking

150.000 urfolksbarn blei plasserte på internatskular for å bli «gode, kristne kanadiarar». Der blei dei utsette for massive overgrep, og heile 3.200 mista livet.

– Heilage far, ver så snill høyr – høyr på oss, ber Angela Shisheesh, ein av dei som gjennomlevde det brutale livet på ein katolskdriven internatskule i Canada.

Sist veke vitja ho parlamentet i Ottawa for å støtte opp om kravet som er sett fram av folkevalde: Pave Frans må be dei overlevande om orsaking, for svært mange blei utsette for seksuelle overgrep.

LES OGSÅ: Tre pavar har bede om orsaking for overgrep, jødeforfølging og kolonisering

Reinsing

Pave Frans er klar på kva han ikkje vil gjere:

Overhovudet for 1,2 milliardar katolikkar vil ikkje be om orsaking.

Akkurat som Norge har Canada urfolk. ­Akkurat som Norge førte ein brutal fornorskingspolitikk i møte med samane, førte Canada en omsynslaus politikk som skulle­ gjere indianarar, metisar og inuittar til «gode, kristne kanadiarar».

I heile 120 år ble vel 150.000 barn frå dei tre urfolksgruppene tekne frå foreldra, ført vekk frå lokalsamfunna og sendt på statsstøtta internatskular, alle drivne av kanadiske kyrkjesamfunn. Størst var den katolske kyrkja, som hadde ansvaret for 60 prosent av skulane. Den anglikanske kyrkja dreiv ein fjerdedel og den presbyterianske kyrkja og metodistkyrkja resten.

Oppdraget til skulane var å «drepe indianaren i barnet».

Derfor fekk dei ein god, kristen oppdraging, dei måtte lære seg engelsk eller fransk - og så gløyme urfolksidentiteten; språk og kultur.

Den siste av de 80 spesialskulane ble stengt så seint som i 1996. Nesten 80.000 internatskulebarn lever framleis.

Gransking

Forsøka på å be om orsaking har vore fleire. I 2008 sa statsminister Stephen Harper orsak til urbefolkninga i Canada.

Men fordi dette ikkje var godt nok, sette regjeringa ned ein sannings- og forsoningskommisjon. Denne leverte sluttrapporten i 2015 – etter å ha møtt nesten 7.000 tidlegare elevar og deira familiar.

Funna rysta Canada . Omfanget av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep var enormt. Blant anna hadde skular brukt elektriske stolar som straff – og som underhaldning. Heile 3.200 elevar døydde på skulane. Mange tok sine eigne liv, andre døydde mens dei prøvde å røme.

LES OGSÅ: Historisk tiltale mot katolsk kardinal

Forslag

Sannings- og forsoningskommisjonen kom med ei lang rekkje forslag. Eitt av dei var at overhovudet for den katolske kyrkja bør be om orsaking då dei fleste skulane var drifta av katolske forsamlingar. På eit besøk i Vatikanet i fjor tok då også Canadas statsminister, Justin Trudeau til orde for at pave Frans bør stå fram og be internatskulebarna om orsaking, på vegne av den katolske kyrkja.

Ansvar

Akkurat det meiner paven ikkje er ein god idé, så det kjem ikkje til å skje, melder bispekonferansen i eit brev som er gjort offentleg. Forumet samlar alle Canadas katolske biskopar.

Reaksjonane er sterke, blant anna i parlamentet:

– Kyrkjas rolle var enorm, meiner Charlie Angus, sjølv katolikk og parlamentsmedlem for New Democratic Party. Han understrekar at dei ikkje var snakk om «nokre få dårlege eple i kassa».

LES MEIR: Oversåg urfolk

Roma-tur

Angus med fleire tek til orde for eit forslag av det uvanlege slaget: Be Canadas katolske biskopar reise til Vatikanet for å be paven om å kome med ei vilkårslaus orsaking slik Sannings- og forsoningskommisjonen gjer framlegg om.

Forslaget haustar kritikk frå bispekonferansen: Vi let oss ikkje diktere av ein offentleg kommisjon, og politikarar.

Innad er leiinga i den katolske kyrkja i Canada delt. Biskopane i vest og nord – der dei fleste skulane låg – støttar ei paveleg orsaking, mens biskopane i aust er meir negative. Her blir det sagt at kyrkja har allereie bedt om orsaking.

I ei kunngjering minner bispekonferansen om at berre 16 av dei 70 katolske bispedømme i Canada var involverte i drifta av internatskulane – og at bispedømme er sjølvstendige, og dermed ansvarlege for sine handlingar. Korkje bispekonferansen eller leiinga i den katolske kyrkja i Canada kan difor stå fram og samla be om orsaking.

Kjelder: cccb.ca, news1130.com, CBC, New York Times, The Guardian

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Mer fra: Nyheter