(Gardermoen): – Noen ganger er det riktige svaret for et menneske å skille seg. Da kan ikke religion stå veien for enkeltmennesket. Det mener jeg vi må bruke lovverket for å sikre, sier Naomi Ichihara Røkkum, leder i Norges Venstrekvinnelag, til Vårt Land.
LES OGSÅ: Ber Rotevatn om en bio-pause
Skilsmisse
Situasjonen for kvinner som er skilt i det offentliges øyne, men ikke i menighetens, har fått økt oppmerksomhet de siste årene.
Så også på Venstres landsmøte på Gardermoen denne helgen. Der har Kvinnelaget fått en rekke punkter opp til behandling i forslaget «Frihet fra negativ sosial kontroll».
Ett av dem lyder: «Venstre vil sikre at skilsmisse etter norsk lov følges av alle tros- og livssynssamfunnene».
– Personlig mener jeg at det bør være ulovlig for trossamfunn å nekte religiøs skilsmisse for mennesker som er skilt i det offentliges øyne, sier Naomi Ichihara Røkkum, som understreker at slike virkemidler må utredes først.
Dette skjer ikke bare i enkelte muslimske trossamfunn, ifølge Røkkum. Også katolikker opplever dette:
– Da Venstrekvinnelaget debatterte dette, var det en som tok ordet og fortalte at hun var gift for andre gang, men fortsatt ikke var skilt ifølge Den katolske kirke. Det er ulik praksis i trossamfunnene, men de som praktiserer en parallellovgivning skal nås. Konvensjoner og norsk lov gir oss rett til det.
PER ANDERS HOEL: «På få år ble Venstre spydspiss for friest mulig bioteknologipolitikk»
Teologisk frihet
– Staten pleier ikke å gripe inn overfor trossamfunn i teologiske spørsmål, av hensyn til religionsfriheten. Er det ikke nettopp det du foreslår nå?
– Ja, men det er allerede begrensninger på trossamfunn og tro i Norge. En kvinne må ha rett til å skille seg fra sin mann, uansett hvor høyt et trossamfunn verdsetter ekteskapet. Vi må sørge for at rettighetene vi har som borgere faktisk blir håndhevet i trossamfunn, at en ikke kan gjemme seg bak normer. Den enkeltes frihet trumfer normene i et trossamfunn, sier Røkkum.
De seinere årene synes politikernes vilje til å gripe inn overfor trossamfunn i likestillingens og integreringens navn å ha økt.
I 2016 fikk SV Stortinget med på å utrede muligheten for å stille strengere krav til trossamfunn som får statsstøtte. Blant annet at de ikke skal begå «alvorlige forhold», som sterk sosial kontroll.
Før jul i fjor fremmet dessuten Ap et representantforslag om blant annet krav om kvinneandel i styringsorganer og grep for å sikre retten til skilsmisse.
LES OGSÅ: Basim Ghozlan gir norske skilsmisser islamsk godkjentstempel
Balansegang
Venstre og de ikke-sosialistiske partiene i Familie- og kulturkomiteen stoppet derimot Ap-pakken:
– Det er mye der vi kan diskutere, men vi ville avvente stortingsmeldingen om ny lov om tros- og livssynssamfunn, forklarer komitémedlem, Grunde Almeland.
Han synes Røkkums forslag og Venstrekvinnelagets uttalelse er spennende, men ønsker å høre partidebatten før han tar stilling:
– Dette er utfordrende. Vi må veie religionsfrihet, som er én personlig frihet, mot alle de andre personlige frihetene.
Dermed beskytter ikke nødvendigvis religionsfrihet trossamfunn som utøver negativt sosialt press overfor et enkeltmenneske. Det kan snarere være enkeltmennesket som har krav på beskyttelse, mener Almeland:
Selv om politikere skal vokte seg for å gripe inn i teologiske vurderinger, er religion også en del av samfunnet. De to kan ikke skilles helt fra hverandre, sier stortingsrepresentanten.
Forslaget «Frihet fra negativ kontroll» inneholder også et punkt om at Venstre vil «engasjere religiøse samfunn i kampen mot sosial kontroll».
Her ser Naomi Ichihara Røkkum derimot for seg å tilby opplæringsprogram for ledere og ressurspersoner i trossamfunn.