Ber Rotevatn om en bio-pause

– Venstres politikk ligger allerede noen skritt foran norsk lovgivning her. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ta dette skrittet videre nå, sier Solveig Schytz, sentralstyremedlem i Venstre.

Denne helgen samles regjeringspartiet Venstre til landsmøte på Gardermoen. Årets tema er teknologi og sentralstyremedlem Sveinung Rotevatn har ledet arbeidet med en storuttalelse om temaet, deriblant om bioteknologi.

I delen om bioteknologi finner man, blant mange kjente programpunkter, en nykommer: Venstre vil «åpne for eggdonasjon for enslige.»

Dét skulle Solveig Schytz gjerne vært foruten. Hun ønsker seg en pause fra nye ja-vedtak om fertilitetsteknologi på årets landsmøte.

LES OGSÅ: Venstre stopper splittende omskjæringsdebatt

Strekk i laget

Også landsstyremedlem, Inger Noer, mener det er på tide med en pust i bakken etter at Venstre i fjor programfestet ja til altruistisk surrogati og assistert befruktning for enslige – og gjentok sitt ja til eggdonasjon.

– Det var en frisk debatt i fjor, som viste at det er en del strekk i laget i disse spørsmålene. Da kan det være lurt å la ting modnes litt i organisasjonen før vi skynder oss videre, sier Noer.

Hun deltok i arbeidet med storuttalelsen og tok dissens på punktet om eggdonasjon for enslige.

– Kvinnen vil i så fall behøve både egg- og sæddonasjon. Det betyr at hun som enslig forelder ikke vil ha noe genetisk slektskap med barnet. Jeg er usikker på om vi skal gå dit, sier Noer, som arbeider som fastlege.

På landsmøtet i fjor stemte Noer mot altruistisk surrogati, men for eggdonasjon. Hun er bekymret for kombinasjonsmulighetene som ligger i å tillate alle tre på én gang – eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og surrogati.

– En enslig mann som vil ha assistert befruktning vil for eksempel behøve kombinasjonen eggdonasjon og surrogati, i ytterste fall også sæddonasjon, sier politikeren.

SOLVEIG SCHYTZ: «Menneskeverd, et liberalt anliggende»

– Eggdonasjon for enslige bør være lov

Dermed kan man hevde at Venstres program allerede åpner for eggdonasjon for enslige, forklarer Sveinung Rotevatn. Han mener det ikke nødvendigvis er slik:

– Det har vært en diskusjon om hvorvidt Venstre egentlig er for det, siden vi ikke eksplisitt har tatt stilling til det før. Punktet er en tydeliggjøring av at vi mener at det bør være lov. Hvis en enslig kvinne ønsker assistert befruktning, men er bærer av en alvorlig arvelig sykdom, kan dette for eksempel være en god løsning. Det er ingen tunge innvendinger mot det

Rotevatn, som også er statssekretær i Justisdepartementet, sier at bioteknologikapittelet ikke er et signal om at Venstre vil løfte temaet enda høyere opp på dagsorden. Partiet har vært først eller svært tidlig ute med en rekke liberaliserende standpunkt, slik som ja til eggdonasjon og altruistisk surrogati.

LES OGSÅ: Høyre forsyner seg av Venstres grønne klær

Biologiske bånd og barnets beste

Inger Noer og Solveig Schytz mener derimot at det ligger en annen tyngde i eksplisitt å signalisere at partiet ønsker eggdonasjon for enslige.

– Jeg stemte mot både eggdonasjon og surrogati da vi vedtok det nye partiprogrammet i fjor. Jeg synes ikke det er klokt å gå lenger nå. Summen av punktene vi vedtok – eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og surrogati – løsriver det å føde barn fra alle biologiske bånd. Det er ikke nødvendigvis til barnets beste, sier Schytz.

– Hvorfor?

– Det handler om retten til å vite om eget opphav. I dag har man rett til å vite ved fylte 18 og diskuterer å senke aldersgrensen til 16 år, noe jeg støtter. Men her beveger man seg altså inn på så grunnleggende ting at det ikke er noen grunn til å skynde seg, svarer Schytz.

– Dette er et liberalt dilemma. Vi ønsker valgfrihet for alle mennesker, men min frihet har også noen grenser der din frihet eller ufrihet begynner. Her mener jeg vi må bære varsomme og legge vekt på barnets beste, utdyper sentralstyremedlemmet fra Akershus.

I fjor høst skrev hun en kronikk i Vårt Land om nettopp dette, men da i tilknytning til temaet fosterdiagnostikk. Den hadde tittelen «Menneskeverd, et liberalt anliggende».

LES OGSÅ: Grande overrasker med stor livssynspakke

Vil ikke ha omkamp

I mai skal Stortinget debattere og revidere bioteknologiloven. Det er ventet at det blir flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, men ikke for altruistisk surrogati.

– Jeg er ikke interessert i omkamp om disse sakene, men jeg mener vi nå bør avvente prosessene og utredningene kommer etter at Stortinget har fattet sine vedtak, sier Inger Noer.

– Er det naturlig for et liberalt parti å gå foran på et felt som dette, eller synes du at det går for fort?

– Det er en naturlig rolle for et liberalt parti, som er opptatt av at det enkelte mennesket skal ha frihet til å velge. Samtidig synes jeg det er greit å vise at det er ulike holdninger i partiet. Å være liberal er å være antiautoritær og ikke-konform, men det betyr ikke at alt skal være lov heller. Staten må sette noen rammer i etiske spørsmål, slik den gjør med abortloven. Det er ingenting spesielt som skjer ved den tolvte uka i svangerskapet, grensen kunne også gått ved den tiende, men et sted må man til sist sette grensen.

Noer og Schytz understreker at det er viktig med debatt om bioteknologi, siden teknologien utvikler seg rakst – og at både det å åpne for teknologi og la være kan være etisk problematisk.