– Eg likte tanken om imamutdanning i Norge, men har sett at det er var store utfordringar med å få det til. For dei ulike retningane etterspør ikkje éi felles imamutdanning, seier Basim Ghozlan til Vårt Land.
Han er ein sentral person i muslimske organisasjonar i Norge; nyvalt styremedlem i den nye paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk, og forstandar i Oslo-moskeen Det muslimske forbundet.
LES MEIR Vil ikke være tiltak mot ekstremisme
Forlik i 2015
Hausten 2015 kom det rekordmange asylsøkjarar til Norge. For møte utfordringa blei seks av åtte parti på Stortinget først samde om eit asylforlik i november – og eit integreringsforlik i desember: Her blei fleirtalet samde om 64 tiltak. SV og MDG sto utanfor begge forlika.
Desember-forliket understreka at «Integrering i Norge skal bygge på grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd». Eitt utdanningstiltak blei løfta fram:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»
Konklusjon kom
No har kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) behandla ferdig imamsaka etter at ho har vandra frå statsråd til statsråd. Første stopp etter ´15-forliket, var integreringsmeldinga frå dåverande innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) våren 2016. Men Listhaug kunngjorde at saka var ekspedert vidare til Kulturdepartementet og statsråd Linda Hofstad Helleland (H), som hadde ansvaret for religionspolitikken: «Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har i dialog med tros- og livssynssamfunnene påbegynt et arbeid med å utrede behovet og mulighetene for en eventuell offisiell norsk utdanning for religiøse ledere».
Uaktuelt tilbod
Helleland fekk ikkje avklara saka før ho skifta departement. Men no har den nye kunnskapsministeren i Solberg II, som også fekk ansvaret for integreringspolitikken etter at Venstre kom inn i regjeringa, avgjort at noko eiga norsk imamutdanning blir det ikkje. For dei muslimske trussamfunna etterspør ikkje slikt.
I eit brev til Stortinget skriv kunnskaps- og integreringsminister Sanner:
«I departementets dialog med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er det blitt klart at det ikke er aktuelt å opprette en fullverdig imamutdanning nå.»
Sanner seier at «det er vanskelig å bygge opp en felles imamutdanning som vil kunne dekke behovene for alle muslimske trosretninger».
Men sjølv om imamutdanninga er lagt vekk, skal Universitetet i Oslo, ved Teologisk fakultet (TF), utvikle og tilby det Sannar omtalar som «en fleksibel utdanning for religiøse ledere». TF har fått fem millionar kroner ekstra til arbeidet.
Ulike forventningar
Muslimar i Norge er heimehøyrande i ei lang rekkje ulike forsamlingar, der storparten er sunnimuslimar, medan ei mindre gruppe er sjia. Vidare er mange moskear tufta på etnisitet; pakistanske, iranske, somaliske og afghanske.
Sanner utdjupar i brevet til Stortinget:
«En kartlegging gjort i etterkant av integreringsforliket viser at de fleste trossamfunn i Norge har ledere som har utdanning fra andre land. Det kan derfor være en manglende samsvar mellom utdannings- og erfaringsbakgrunnen til de religiøse lederne, og de krav og forventninger det norske samfunnet har til disse lederne. Dette kan blant annet gjelde verdiforståelse, fortolknings- og formidlingsevne.»
LES MEIR Imam «preker» i kirken
Fleire tradisjonar
Forstandar Basim Ghozlan utdjupar:
– Hadde utdanninga blitt ein røyndom, trur eg kandidatane ville strevd med å få jobb som imamar, seier han til Vårt Land.
Sanner har også sett dei ulike muslimske retningane i Norge vil ha «sine imamar»:
«De vil ønske at vesentlige elementer i imamutdanningen tas ved en utdanningsinstitusjon innenfor deres egen tradisjon. Dette inkluderer omfattende praktisk-teologiske komponenter som koranresitasjon, rituelle funksjoner og prekenlære.»
Modernisere islam
Dagens regjeringsparti har vore sterkt opptekne av å få utdanne imamar i Norge. I 2003 oppmoda Erna Solberg, som kommunalminister, norske muslimar til å modernisere islam – og imamane: «Vi må stille krav til hvem som skal være imamer. Disse religiøse lederne kan ikke bare hentes fra de muslimske landene, hvor muslimene er i majoritet. De har ingen forståelse av hvordan det er å være muslim i et minoritetsland. Da trenger de mer utdannelse, som de bør kunne få i Europa», sa Solberg til Aftenposten.
Venstre nedstemt
I 2010 fremma Venstre forslag på Stortinget om ei felles nordiske imamutdanninga: «(...) en nordisk imamutdannelse vil føre til at vi får muslimske ledere som formidler en moderat versjon av islam og som ønsker å spille på lag med storsamfunnet», meinte Venstre-leiar Trine Skei Grande.
Stortinget sa nei.