– Vi drakk for lite tran den gangen, sier kirkeverge i Oslo, Robert Wright, om tidligere prosesser der forslag om kirkenedleggelse skapte høye temperaturer.
Nå har Kirkelig fellesråd i Oslo sammen med Oslo bispedømme startet et prosjekt som skal se på ressursbruken til Den norske kirke i hovedstaden. En konsekvens av evalueringen er «uttak av kirkebygg». Ifølge kilder Vårt Land har snakket med har fellesrådsleder Jørn Lemvik antydet at man må legge ned 10–15 kirker for å få budsjettene til å gå rundt.
Overfor Vårt Land gjør Lemvik ingen forsøk på å tone ned dramatikken.
– Dette er matematikk og den er enkel. Vi har 64 kirker og vi har kanskje råd til å holde 40 av dem ved like med de ressursene vi har nå. Dersom ikke inntektene øker betraktelig, er jeg redd for at vi blir nødt for å ta ut en del kirker – trolig tosifret, bekrefter han overfor Vårt Land.
– Desperat situasjon
Det er særlig vedlikeholdsetterslepet – som er i milliardklassen – som bekymrer ham.
– Vi er i en desperat situasjon. Faller det ned en stein i hodet på noen, eller ramler det ned et kirketårn har jeg et objektivt ansvar som leder av fellesrådet. Det hender at dette holder meg våken om nettene, sier fellesrådslederen.
Fellesrådet består av representanter for alle menighetsrådene i kommunen. Rådet har som oppgave å ivareta kirkebyggene og er arbeidsgivere for de ansatte som ikke er prester.
Kirkeverge Wright, som er daglig leder av fellesrådet, peker også på økonomi som en viktig faktor for at prosjektet har startet.
– Min nøkterne virkelighetsforståelse er at kommunen klipper et par prosent av budsjettet hvert år. Vi har til nå skåret med ostehøvel, men nå trenger vi å gjøre noen skikkelige prioriteringer. Da må vi kutte, sier han.
Aktivitet og verdi
I første omgang skal prosjektet se på hvilket uutnyttet potensial som eventuelt ligger i den enkelte menighet. Da skal også kostnadene og eventuelle framtidige inntekter vurderes.
Elementer som avgjør kirkenes framtid er blant annet aktivitetsnivå, beliggenhet, demografi og utbyggingsplaner i nærområdet, historisk- og kulturell verdi, bygningens verdi og tilknytning til gravplass.
Prosjektgruppen har skissert fem mulige konklusjoner: Menigheten fortsetter som før, menigheten satser på nye områder, kirken omdisponeres til alternativ bruk, kirken tas ut som ordinært kirkebygg, eller en kombinasjon av disse.
I høst skal modellene ut på høring.
– Hvor langt frem er det til det foreligger konkrete forslag på kirker som skal tas ut?
– Hvis det ikke skjer i løpet av 2018, så tror jeg ikke at jeg har samvittighet til å være med på dette lenger, sier fellesrådsleder Lemvik.
Utmeldt etter kirkestenging
Det er blitt lagt ned kirker i Oslo før, men ikke uten protester. Det var særlig mye oppmerksomhet knyttet til Bredtvet kirke da den ble langtidsutleid til Den katolske kirke i 2012.
I dag forteller den tidligere menighetsrådsleder i Bredtvet at hans gamle menighet «er borte med vinden».
– Fjerner man noe som er etablert, er det vanskelig å starte noe nytt. De fleste har funnet andre sammenhenger og mange møtes hjemme hos hverandre til husgrupper, sier Øystein Johan Østby, som i dag har meldt seg ut av Den norske kirke.
Østby mener også at Bredtvet-prosessen var veldig toppstyrt og at man hadde konkludert på forhånd før menigheten ble involvert.
– Det er bedre å utfordre menighetene på hva de kan gjøre for å overleve. Hvis man da ikke finner løsninger, er det lettere å akseptere at kirken legges ned og menigheter slås sammen, sier han.
– Blir kamp om hver kirke
Kirkeverge Wright ser at det kommer til å bli en kamp om «min kirke» når enkeltkirker kommer på bordet.
– Vi må bare innse at det vil være mye følelser knyttet til disse prosessene. Det kommer til å gjøre vondt, men det må gjøres, sier Wright.
Også Lemvik tror prosessen blir vanskelig.
– Folk som kanskje ikke bruker kirkene så ofte har også et sterkt forhold til dem. Jeg ønsker at vi kan prøve å bygge et sterkt forhold til menigheten, og heller ha et mer avslappet syn på kirkebygningene.
Lever farlig
Verken Wright eller Lemvik vil komme med eksempler på hvilke kirker som er utsatte, men i tidligere prosesser har Bakkehaugen, Østre Aker, Iladalen og Lilleborg vært nevnt. Vårt Land erfarer at det også vil bli sett nøye på sokn der det er flere kirker. Da lever kirker som Klemetsrud og Sofienberg farlig.
Kirkene som blir tatt ut av bruk, vil ikke bli solgt. Planene er å leie dem ut til for eksempel migrantmenigheter. Målet er at leieinntektene skal dekke driftsutgiftene.
– Har de ansatte noe å frykte, Wright?
– Jeg tror ikke det. Vi trenger arbeidskraften, og skulle det bli behov, har vi så mye utskifting at vi kan håndtere nedskjæringer uten oppsigelser, sier han.
Bare Oslo
Vårt Land har vært i kontakt med kirkevergene i Stavanger, Bergen Trondheim og Tromsø. Ingen av dem mener det er nødvendig å stenge kirker i sin kommune.