– Innvandrere tilpasser seg norske verdier

– Jeg har bodd på Tøyen og Grønland i Oslo hele mitt voksne liv, men har ikke blitt mindre glad i øl og bacon av den grunn. Nordmenn blir ikke mer like innvandrere, men innvandrere – eller i hvert fall barna deres – blir faktisk mer like nordmenn, sier Fafo-forsker Jon Horgen Friberg.

Debatten om norske og kristne verdier preger starten på valgkampen. Den skjøt fart da Sylvi Listhaug (Frp) sa til VG at innvandring setter press på norske og kristne verdier.

I en rapport fra Fafo slår Friberg fast at «assimilering – både økonomisk, religiøst, kulturelt og sosialt – ser ut til å være en overordnet trend» blant barn av innvandrere. Etnisk og religiøs bakgrunn får «gradvis mindre betydning for livssjanser, holdninger og verdier».

Rapporten ble blant annet omtalt i Utrop nå nylig.

LES OGSÅ: Biskop advarer mot misbruk av «kristne verdier»

Kristne verdier

Likevel har den ene politikeren etter den andre kastet seg på verdidebatten Listhaug sparket i gang. Ola Borten Moe (Sp) og Linda Hofstad Helleland (H) hyllet kristendom og fellesdusj som sentrale for norsk kultur. Audun Rotevatn (V) kalte det pølsevev.

Men det er en mer dyptgripende trend som nå topper seg i tabloidform før stortingsvalget. Bak oss har vi en landsmøtevår der topper i Ap og Høyre har skrytt av kristne kulturarv. Noe kan tilskrives et KrF i vippeposisjon, men likevel påpekte religionshistoriker Ingrid Vik i Vårt Land at det er «påfallende» at flere politikere snakker om kristne verdier og kulturarv.

Ap, Høyre, Frp og Sp har dessuten snudd 180 grader om K-en i KRLE-faget, og skolegudstjenester har vakt stort folkelig og politisk engasjement.

Utviklingen handler i stor grad om islams økte synlighet i vestlige samfunn, ifølge professor Inger Furseth ved Universitetet i Oslo. Kristne verdier brukes symbolsk for å trekke «en implisitt grense mot islam» og slik si noe om hva som er norsk.

– Kristendommen knyttes opp mot de nasjonale verdiene. Her har Frp gitt KrF-konkurranse, men også Den norske kirke og Jonas Gahr Støre gjør dette, sa religionssosiologen til Vårt Land i mai.

LES OGSÅ: Solberg varsler vern av norske verdier

Assimilering

Utviklingen går derimot i retning av assimilering, fastslår Friberg. Men det tar lenger tid enn vi tror, og vi undervurderer kanskje hvor krevende integrering er og hvor store kulturforskjeller kan være, ifølgef forskeren, som peker på tre utfordringer:

• Klasse: Særlig flyktninger er dårlig rustet for et utdanningsdrevet arbeidsliv. Mange blir avhengig av velferdsstaten. Samtidig er nettopp det norske sikkerhetsnettet og skolesystemet årsaken til at barn av innvandrere gjør det godt. Dette er avgjørende for å unngå et klassesamfunn etter etniske og religiøse linjer, som er farlig.

• Grunnleggende verdier: Norge har verdimangfold, men det er noen grunnliggende verdier vi ikke kan kompromisse på i et liberalt samfunn: respekt for individuell frihet og selvstendighet, toleranse for annerledeshet, osv. Friberg brukte respekt for homofili og likestilling som lakmustest i rapporten. Verditilpasning skjer, men det tar generasjoner og gjelder ikke absolutt alle. Likevel: Barn som vokser opp i Norge er mye mer positive til likestilling og homofili enn folk i opprinnelseslandet. Etter én generasjon i Norge ligger man et sted mellom majoritetsbefolkningen og opphavslandet.

• Tillit og tilhørighet: Veldig mange kommer fra korrupte land, med dysfunksjonelle institusjoner, der man har liten tillit til fremmede. Dette er kanskje mest krevende og antakelig siste steg i integreringen. Dette handler også om å bygge vennskap og kontakt på tvers av grupper.

– Jeg tror kanskje det viktigste er klasse. Lykkes innvandrerbarn i skolesystemet og arbeidslivet, tar plass i middelklassen, vil de tilpasse holdninger og verdier, og bli en del av den dominerende kulturen, få anerkjennelse. Skal folk virkelig anerkjenne at nordmenn kan ha mørk hud eller være muslimer, må man se nordmenn med mørk hud og som er muslimer i sentrale posisjoner.

LES OGSÅ: Derfor snakker Støre om kristen kulturarv

Norskhet

Friberg mener debatten om norske og kristne verdier viser at «grensene for hva vi tenker på som en naturlig del av det norske, hva vi regner som norsk, har havnet i spill og må trekkes opp på nytt».

– Diskusjoner om barnehijab og nikab i skolen er kanskje en naturlig del av slik grensetrekking. Grensene vil endres, men ikke forsvinne. Pizza var eksotisk, nå er Grandiosa folkets pizza. Historien om oldefar fra Pakistan vil være en del av norsk kultur, mens salafisme neppe vil bli en naturlig del av det norske, religiøse landskapet. Samtidig skjer det noe med norskheten når disse grensene tråkkes opp på nytt. Aksept for homofili er for eksempel ingen tradisjonell norsk verdi, men det er kanskje i ferd med å bli det i møte med islam, spør Fafo-forskeren.

Slike konkrete diskusjoner er en naturlig del av det å avklare noen grunnleggende spilleregler i samfunnet, mener han. Dersom folk føler at de ikke kan bli del av det norske fellesskapet, blir det derimot skummelt, ifølge ham:

– Når noen sier at norske verdier er under angrep, at vi må forsvare norske verdier, da blir det vagt og utydelig hva det handler om. Da vil veldig mange, for eksempel vanlige muslimske innvandrere, spørre seg: «Er dette meg de snakker om?».

LES OGSÅ: «Listhaug bruker kristne verdier i kulturkrig»

Han mener norskhet i all hovedsak handler om å se på seg selv som norsk – og å oppleve at man anerkjennes som det.

– Så enkelt og vanskelig er det. Barn av innvandrere føler seg i ganske stor grad som norske. Det gjelder de fleste barna vi har fulgt. Men barn av ikke-vestlige innvandrere, særlig muslimer, sier at de i liten grad opplever at andre anerkjenner dem som norske. Så hudfarge og religion oppfattes som en barriere for å bli en akseptert del av det norske, sier han, og legger til:

– Vi må nok heller ikke undervurdere at det er en betydelig motstand mot integrering i den innfødte befolkningen. Det er bare å se hvordan kommentarfeltene eksploderer hver gang en person med innvandrerbakgrunn omtales som «norsk» i media.

LES OGSÅ: – Kristendom knyttes til nasjonale verdier

Kapasiteten

– Hvorfor synes mange da å være så bekymret når bevegelsen retning assimilering?

– Selv om integreringen går i riktig retning, så må man ta i betraktning forholdet mellom innvandringstakt og integrasjonstakt. Kapasiteten til å absorbere nykommere er ikke ubegrenset. I et utdannings- og velferdssamfunn som Norge, er integrasjon ekstra tidkrevende og dyrt, selv om dette også er nøkkelen til at vi får til den langsiktige integreringen, sier Friberg.