Nyheter

Megakirken Hillsong får ankerfeste i Norge

Når ni norske pinsekirker nå blir til Hillsong Norway kommer en stor internasjonal, kristen merkevare til landet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Pulsslaget deres er ekspansjon.

Dette sier Silje Kvamme Bjørndal, som for 13 år siden oppsøkte Hillsong da hun studerte i Sydney.

Hun så at de kunne bli store.

– De var så bevisste på utbredelse. De har også en ansvarlighet som viser seg i omfattende sosialt og diakonalt arbeid. Det er også noe av grunnen til at de har slått gjennom i Europa og Norden, tror jeg, sier Silje Kvamme Bjørndal, som har teologisk doktorgrad fra Menighetsfakultetet.

Storbyer

Moderne musikk, designerklær, showgudstjenester, hipsterkirke. Dette er blant ordene som kan karakterisere Hillsong-menigheten fra utsiden. På innsiden er de en pinsekirke som ikke helt kan settes i bås, men som har en konservativ forkynnelse.

Denne blandingen tiltrekker hver uke mer enn 100.000 mennesker på gudstjenester i 15 land. Fra Sydney har det spredd seg til New York, Amsterdam, Buenos Aires, Paris, København, Kiev og Stockholm. Amerikanske kjendiser som Selena Gomez og Justin Bieber bidrar til markedsføringen.

Nå sikter de inn mot verdens to største land: India og Kina.

Og Norge.

Norges-innflytelse

Innen norsk pinsebevegelse regnes Hillsong for å være den mest toneangivende bevegelsen. Ekteparet Brit og Jostein Krogedal har plantet åtte menigheter kalt Intro, og den niende er på trappene. Når disse menighetene blir til Hillsong Norway førstkommende søndag, får megakirken et solid ankerfeste i Norge.

Deres øverste, åndelige leder heter fra da av Brian Houston og er fra Sydney, Australia.

Samtidig vil Intro-menighetene fortsette å være innenfor den norske pinsbevegelsen. Hvordan utfordrer de norske pinsevenner?

Merkevare

– Hillsong er en merkevare. Musikken deres har lenge toppet Itunes lokalt i Australia, og de er en stor leverandør av kulturprodukter som er en forlengelse av menigheten. De har en ideologi som løfter fram menigheten, som tidligere har vært ulikt norsk pinsebevegelse, sier Silje Kvamme Bjørndal.

Hun er medlem i en annen pinsemenighet, United, som er tilknyttet et annet internasjonalt nettverk. Dette nettverket har de siste årene beveget seg nærmere lutheranerne.

– Hva innebærer det at menigheten er en merkevare?

– Man er bevisst på at man har en kultur som skal vokse, en bevisst markedstenkning rundt menighetsbyggingen. Den er ikke bare negativ, men også positiv. Man når da flere med budskapet, sier hun.

Ensretting?

Men det er også fallgruver, peker hun på: Styrken ved norsk pinsebevegelser er menighetenes lokale forankring og preg. Hillsong preges i større grad av strømlinjeforming, mener hun.

– Hva frykter du?

– At man mister egenarten, at alt blir ensrettet. Med Hillsong får du samme vare hvor du drar. Når de nå blir en del av det norske kirkelandskapet, vil dette forsterkes, sier Silje Kvamme Bjørndal.

«Apostel»

Du skal ikke lete lenge på nettet før du finner kritikere av Hillsong. Nettsiden hillsongchurchwatch.co advarer blant annet mot hovedpastor Brian Houston, som hevdes å være tilknyttet New Apostolic Reformation. Det er en bevegelse der enkelte ledere får status som «apostel» og dermed stor innflytelse.

En annen kritiker, Bruce Herwig, bruker bloggen sin til å kritisere Hillsong for å forkynne en «mild» framgangsteologi. Den poengterer at Gud skal «oppfylle drømmer og visjoner».

Jostein Krogedal mener dette ikke stemmer.

– Hillsong er bærer av en klassisk pentekostal, evangelisk vekkelsesteologi som du kjenner igjen i de fleste læredokumenter, internasjonalt og nasjonalt. De som kritiserer har nok ikke gjort hjemmeleksa si, sier pastoren.

Pastor Carl Lentz leder allsangen i Hillsong New York, juli 2013. Nå har de norske Intro-menighetene blitt en del av de evangelikale kirkene som vokser mest.
Pastor Carl Lentz leder allsangen i Hillsong New York, juli 2013. Nå har de norske Intro-menighetene blitt en del av de evangelikale kirkene som vokser mest. Foto: Tina Fineberg/NTB scanpix/AP/arkiv

Forandring

I trosbekjennelsen til Hillsong heter det «Vi tror at Gud ønsker å helbrede og forandre oss, slik at vi kan leve sunne og velsignede liv for mer effektivt å kunne å hjelpe andre».

– Hvor sentralt står denne forandringsteologien opp mot «frelst av tro alene»?

– De står ikke i konflikt med hverandre. Forandring er et resultat av frelsen, og vi tror at alt er av nåde, sier Jostein Krogedal.

– Hvor mye selvbestemmelse mister dere nå?

– I prinsippet mister vi styringsretten. Det betyr at vi er under et annet lederskap, men som Hillsong Norway har vi stor frihet til å realisere visjonen lokalt.

– Det høres ut som en motsigelse?

– Den jeg forholder meg mest til er den engelske pastoren Gary Clark, han leder Hillsong London. Det er viktig å forstå at vi er ledet fra Hillsong, vi representerer ikke bare Hillsong. Vi er en Hillsong-menighet fra begynnelse til slutt, sier Krogedal.

Profilnavnet han bruker på Twitter avslører hans sterke tilknytning til moderkirken i Australia: @krogedaldundee.

Dr. Hillsong

Karl Inge Tangen har vært tilsynsmann for Intro-menighetene og har skrevet doktorgrad om Hillsong London. Til daglig er han rektor ved Høyskolen for ledelse og teologi i Oslo.

– Hvilke teologiske eller ideologiske utfordringer har Hillsong med seg?

– Jeg vet ikke om de representerer noen ny utfordring. De kommer ikke med noe nytt som Norge ikke har sett før.

– Er det noe i at hovedpastor Brian Houston har apostelstatus

– Han bruker ikke tittelen på seg selv. Hillsong har i seg noe av apostel-bevegelsen, men det finnes også balanserende mekanismer. I Hillsongs modermenighet i Sydney finnes det et lederråd av eldste. Der må han forankre en del beslutninger i et kollektivt lederskap. Der ledere har stor makt, kan det være sårbart, men så langt har det gått bra, mener Tangen.

Gi videre

– Hvor mye er det i beskyldningene om at de forkynner en «mild» form for framgangskristendom?

– Velsignelsen er knyttet til det å være en del av en kirke, den skal gis videre, både individuelt og kollektiv. De har kontakt med amerikanske trosforkynnere, men har laget en kirkelære som i større grad vektlegger relasjonen til kirken enn den klassiske pietistiske og evangelikale tilnærmingen. Det er rom for individuelle drømmer – ja – men man skal «dø» for å leve for noe større. Hillsong sprenger gamle, teologiske kart som gjør det vanskelig å sette læren deres på en formel, sier Karl Inge Tangen.

LES OGSÅ:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er nyhetsleder i Vårt Land. Har du nyhetstips, send mail til kjell.kvamme@vl.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter