Nyheter

Vil ha mor lenger hjemme med småbarn

Torild Skard og Gro Nylander sto på barrikadene og kjempet for barnehagene, så kvinner kunne jobbe. Nå syns de barnehagepolitikken går for langt i likestillingens navn.

– Jeg har alltid ment at det er viktig med barnehager for barns utvikling, og slik at kvinner kan kombinere barn og lønnet arbeid. Men nå har det blitt helt feil, sier psykolog Torild Skard.

Den tidligere lederen for Norsk Kvinnesaksforening er et ikon i norsk feministhistorie. Som Stortingsrepresentant for SV på syttitallet, kjempet hun for barnehager og likestilling i arbeidslivet.

Hun er den radikale feministen som har spent bein under tradisjonelle kjønnsroller. Nå bekymrer hun seg for at likestillingen har gått så langt at barnas behov kommer i siste rekke:

– Jeg har aldri ment at barn under tre år skal tilbringe hele dager i en stor barnehage.

LES OGSÅ: – Følger ikke med i forskningen

Norske barn starter for tidlig i barnehagen

Den rødgrønne regjeringen lovfestet barnehageplass til barn som har fylt ett år innen hovedopptaket i august. Nå vil Solberg-regjeringen at barn som er født i september og oktober også skal få barnehageplass så snart de fyller ett år.

Det har Skard opprørt seg over i flere innlegg i Klassekampen tidligere i år. Hun ser ikke på disse barna som «barnhagevinnere», men tapere.

– Da den rødgrønne regjeringen innførte barnehagerett til ettåringer, datt jeg av stolen. Nå følger Solberg-regjeringen opp. Tiltakene innføres uten noen form for diskusjon om hva som er best for barna, sier feministen.

I dag er foreldrepermisjonen 12 måneder. Før hadde mor bare tre. Betyr ikke det at vi tar mer hensyn til barn i dag, slik du etterspør?

– Permisjonsordningene er bedre enn før, men ikke gode nok. Både mor og far bør få mer tid med de minste. Og tilbudene til småbarna bør være mindre og mer intime steder enn barnehagene, svarer Skard.

LES OGSÅ: Vil droppe kontantstøtten og gi gratis barnehage

Mor bør være lenger hjemme med de minste.

Skard er selv pedagog. I flere år har hun etterlyst mer debatt om hva som til det beste for barnet i en barnehagepolitikk som hun opplever stadig tøyes. Hun mener det finnes god forskning som advarer mot å sende ettåringer i barnehagen.

– Forskningen viser at mor er den viktigste omsorgspersonen for barnet det første leveåret. Så blir far blir en sentral del av barnets liv. Ikke før i tredje leveår er barnet psykologisk rustet til å takle en større sosial krets, som en stor barnehage, sier Skard.

Hun viser særlig til nevropsykolog Allan Schore, som forsker på barns utvikling. Schore advarer: dersom barn ikke får den rette omsorgen i tidlig alder, kan det slå ut i voldelig atferd, depresjon og sykdom senere.

– Betyr det at mor bør være lenger hjemme med de aller minste?

– Mor er den viktigste tilknytningen barnet gjør det første leveåret. Jeg mener det blir feil å gi mor og far matematisk lik foreldrepermisjon. Er det noe tidspunkt i livet der mor og far har ulike roller, så er det i barnets første leveår, sier Skard.

LES OGSÅ: Forsvarer den frie leken

«Likestilling på ville veier»

Skard får støtte fra en annen som har formet norsk kvinnekamp; Gro Nylander. Som mangeårig overlege på Rikshospitalet, og første leder av Nasjonal kompetansetjeneste for amming, har hun skrevet flere bøker om omsorg for spedbarn. Også hun mener viktig forskning om hva som er riktig barnehagealder feies til side i den norske debatten.

– Fagfolk forteller oss at ettåringer er inne i en svært viktig tilknytningsfase. I den alderen må de først og fremst være sammen med dem de er glade i og trygge på – det er i første omgang mor. Men fagfolk med politisk ukorrekte meninger blir i dag høvlet ned i media, sier hun.

Nylander mener barnehagedebatten viser at likestillingspendelen har svingt for langt ut på enkelte områder.

– Jeg kaller det likestilling på ville veier. Når ihuga feminister som Torild og jeg, som har kjempet for likestilling, barnehager og fedrekvote, bekymrer oss for at barnas behov ikke blir møtt, så syns jeg man skal lytte, sier hun.

LES OGSÅ: Er pappa borte? Nei, heime

Pressete mødre

De understreker at det ikke er mødrenes feil at barn starter for tidlig i barnehagen. De forsøker bare å få tiden til å strekke til.

– I vårt samfunn må kvinner yte på samme måte som menn dersom de vil ha likestilling i arbeidet. Men det er dramatisk å endre morsrollen, og legge mindre vekt på tilknytning mellom mor og barn, uten å lytte til forskningen, advarer Skard.

Nylander forteller at hun jevnlig har kontakt med mødre som er urolige over å levere fra seg ettåringene sine.

- Typisk forteller de om å sitte på jobb hele dagen med klump i magen og lure på hvordan barnet har det, sier hun.

LES Også: Tar tidsfordrivet tilbake

Bør ha andre permisjonsordninger

Skard og Nylander mener arbeidslivet kan bli mer fleksibelt, slik at mor kan være lenger hjemme med småbarn.

– Sekstimersdagen kan være et bra tiltak. I tillegg bør barnetrygden økes. Kontantstøtten kan også vurderes, selv om det er problematisk at den fungerer ulikt i ulike grupper, sier Skard.

Nylander mener man må erkjenne at i våre dager kommer barn til starte tidlig i barnhagen. Derfor må man ta mest mulig hensyn til barnet innenfor de rammene vi har.

Fortsatt kontantstøtte frem til halvannet år hjelper.

- Det er stor forskjell på en språkløs, kravlende ettåring og en oppreist halvannet-åring som kan si både ja og nei. Foreldre bør også oppmuntres til å bruke den siste frimåneden i barnehagen med barnet som tilvenning, sier hun.

LES OGSÅ: Høyre freder barnetrygden og kontantstøtten

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter