Menigheter gjør seg asyl-klare når Trump blir president

– Det eneste kriminelle jeg har gjort, er å komme tilbake, sier meksikaneren Javier Flores Garcia som har søkt tilflukt i Arch Street United Methodist Church i Philadelphia, USA.

I midten av november, dagen før han måtte melde seg til amerikanske utlendingsmyndigheter for å bli deportert, søkte han tilflukt i kirken. Der har han vært siden, skriver New York Times.

Millioner skal ut

Å beskytte ulovlige innvandrere peker seg nå ut som et viktig område for menigheter og forsamlinger på den politiske venstresiden. Metodistkirken på Arch Street er en av over 400 menigheter som er tilsluttet fristed-bevegelsen i USA. Antallet forsamlinger er doblet siden Donald Trump ble valgt til president i USA i november, melder New York Times. Ikke alle har fasiliteter til å huse asylanter, men lover å bidra med praktisk og økonomisk hjelp.

– Jesus sa vi skulle være gjestfrie mot fremmede, sier pastor i Arch Street-kirken, Robin Hynika, og siterer Matteus 25 der Jesus oppfordrer de kristne til å gi klær, mat og drikke til trengende.

Etter at Trump ble valgt til president slo han fast at han umiddelbart etter innsettelsen ville sende ut to-tre millioner ulovlige innvandrere som er dømt for kriminelle handlinger.

LES OGSÅ: Akuttdugnad har blitt langsiktig hjelp

To familier i Norge

I Norge oppsto det «moderne» kirkeasylet da flere hundre kosovoalbanere søkte tilflukt i kirker og bedehus i 1993. Daværende justisminister Grete Faremo ga politiet instruks om ikke å gå inn og hente ut personer fra gudshus. Denne instruksen gjelder fremdeles, selv om det i regjeringserklæringen til Solberg-regjeringen står at «kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl».

I dag er det bare to kirker som har kirkeasylanter. I Vågsbygd kirke i Kristiansand sitter en afghansk familie på seks, mens det i Finnsnes kirke i Troms sitter en tamilisk familie på tre.

LES OGSÅ: Ble venner etter TV-møte om tøffe erfaringer

Militærnektere søkte tilflukt

Kirkeasyl er ikke et nytt fenomen i USA. Under Vietnam-krigen tok militærnektere tilflukt i kirkene, mens kirkene på 80-tallet ble fylt med flyktninger fra krigene i Sentral-Amerika.

Asylbevegelsen gjenoppsto under president Barack Obama. Minst 2,5 millioner har blitt deportert under hans to presidentperioder. Det har gitt ham tilnavnet «deporter in chief».

En endring siden 80-tallet, er at mens det den gang var hvite, protestantiske kirker som var ledende i kirkeasylsaken, er det nå mange latinamerikanske menigheter og prester som engasjerer seg – gjerne for å beskytte egne menighetsmedlemmer.

– Det er utenkelig at vi vil stå og se på at 10 prosent av menigheten blir revet bort og deportert, sa den katolske biskopen i San Diego, Robert W. McElroy, under en katolsk innvandringskonferanse i slutten av november, følge New York Times.

Frykter Trump vil stramme inn

I USA blir kirker, skoler og sykehus sett på som «sensitive», og ansatte i immigrasjonsmyndighetene skal ikke gå inn i disse lokalene uten godkjenning fra overordnede eller om de står overfor presserende situasjoner.

Religiøse ledere forbereder seg på at dette kan endre seg under et Trump-regime.

– Vi kan ikke gå ut ifra at kirker og andre gudshus vil være trygge, sa pastor Alison Harrington seniorpastor i Southside Presbyterian Church, under en konferanse i New York.

Familiefar

Den viktigste grunnen til at Javier Flores Garcia har søkt tilflukt i kirken, er familien. Sammen med sin partner Alma Lopez har han to barn, Javier Jr. (5) og Yael (2). Han er også stefar til Lopez' datter Adamaris (12).

Innvandringsmyndighetene i USA sier at Flores har et langt rulleblad med brudd på utlendingsloven. Han er blitt stoppet på grensen en rekke ganger siden midten av 90-tallet og har også sonet i fengsel for dette.

Jessica Vaughan, direktør for politiske studier ved Senter for immigrasjonsstudier, støtter strengere innvandringskontroll. Hun sier hun forstår sympatien menighetene har for dem som risikerer å bli deportert.

– Men jeg skulle ønske de hadde større sympati for de som er negativt berørt av illegal innvandring fordi de ikke får jobb, må betale mer i skatt eller blir utsatt for kriminalitet, sier hun.