Den norske kirkes sentralkirkelige organ har identifisert 33 risikoer. De to aktivitetene som er definert som mest kritiske for virksomheten, er formulert slik i risikovurderingen:
• «Gudstjenestelivet blomstrer ikke. Visjonsdokumentet vil vekst. Alle tall er negative.»
• «Rekrutteringskrisen fortsetter og øker i omfang.»
[ LES MER: Har fornyet gudstjenesten ]
Kritisk og katastrofalt
I risikomatrisen som det valgte Kirkerådet fikk tilgang til forrige uke, er disse utfordringene karakterisert som delvis kritiske og delvis katastrofale.
– Er det katastrofe?
– Dette går til sentrum i det som er vår kirkelige utfordring. Situasjonen er ytterst alvorlig, her kreves det strategier og handling for å minimere risikoen, svarer Paul Erik Wirgenes, direktør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.
De to kirkelige utfordringene som vurderes som de mest alarmerende, er også blant de høyest prioriterte, strategiske målene som Kirkerådet har definert for denne perioden:
• Gudstjenestelivet blomstrer.
• Flere får lyst til å arbeide i kirken.
Motsatt utvikling
Men tallenes tale viser at utviklingen går motsatt vei i Den norske kirke:
Det har vært en nedgang i både antall gudstjenester og antall gudstjenestedeltakere fra 2014 til 2015. I fjor var den totale gudstjenestedeltakelsen 6,7 millioner fordelt på 70.000 gudstjenester. Fra 2014 til 2015 var det 2,1 prosent færre deltakere på gudstjenestene i Den norske kirke.@
[ LES MER: Derfor går folk i kirken ]
Sammenliknet med 2005 representerer 2015-tallene en nedgang på nær én million deltakere. I og med at også antall gudstjenester er redusert hvert år i samme tidsrom, har imidlertid tallet på deltakere per gudstjeneste holdt seg stabilt på mellom 93 og 96 personer.
[ LES MER: Begeistret for gudstjenestereformen ]
– Den norske kirke har gjennomført en gudstjenestereform med tanke på økt engasjement og deltakelse. Vi ser et økt engasjement, blant annet ved at flere er engasjert i gjennomføringen av gudstjenester. Men vi ser ingen vekst i antall deltakere. Sånn sett ser vi at det er et misforhold mellom målsettinger og realiteter, sier Paul Erik Wirgenes.
[ LES MER: En uunngåelig opprydning ]
Kirkerådet roper varsku
Kirkerådet roper et alvorlig varsku også når det gjelder rekruttering til ulike typer stillinger i Den norske kirke.
29 prosent av presteskapet i Den norske kirke er nå over 60 år. Senest innen 2025 vil alle disse være pensjonert. Det betyr at 374 prester forsvinner ut av et jobbmarked som allerede sliter med mangel på rekruttering og arbeidstakere.
Samtidig er 30 prosent av presteskapet mellom 50 og 59 år. En stor andel i denne gruppen vil også gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene.
– Ut fra den forventede avgangen og tilgangen på nye studenter vil rekrutteringskrisen øke. Krisen gjelder ikke bare prestestillinger, men også for andre stillingskategorier i kirken, kommenterer Paul Erik Wirgenes.
Færre søkere til kirkejobber
Avdelingsdirektøren i Kirkerådet sier at bispedømmene melder om færre søkere og flere ledige stillinger enn tidligere.
I sommer meldte Menighetsfakultetet om at flere enn før hadde søkt om opptak ved presteutdanningen.
– Et langsiktig arbeid som nå gir avkastning. Vi har vært veldig opptatt av rekruttering, og har de siste årene samarbeidet tett med kirken og andre kristne organisasjoner bemerket rektor Vidar L. Haanes ved Menighetsfakultetet til Vårt Land i juni.
[ LES MER: Flere søker seg til prestetjeneste ]
– For stor avgang
Men Wirgenes konstaterer at det ikke gikk fullt så bra med studentrekrutteringen som søkertallene antydet før sommerferien.
– Det er altfor få som tar fatt på studiene sett i sammenheng med avgangen vi har nå og i årene fremover, understreker han.
