Nyheter

Forstår Norads krav om færre hjelpere

Sivile bistandsaktører er enig med Norad som mener det må kuttes ned på dagens 1.000 organisasjoner som driver bistand med norske skattekroner.

Det kan bety kroken på døren for små aktører, der mange er startet på ren entusiasme for å drive et lite bistandsprosjekt i et fattig lokalsamfunn.

– Norad vil framover arbeide for en betydelig reduksjon av ­antall partnere. Bistanden kan bli bedre og mer effektiv ved å konsentrere den på færre aktører og prosjekter, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

LES OGSÅ: Norad varsler kutt i antall bistandspartnere

Får støtte

– Det er usannsynlig at nærmere 1.000 organisasjoner har den nødvendige kompetansen og kontrollsystemene til å gjøre dette bra og oppnå gode resultater. Slik sett er det forståelig at Norad vil redusere antallet partnere, sier general­sekretær Jørn Lemvik i Digni, ­paraplyorganisasjon for utvik-lingsarbeidet til 20 misjons­organisasjoner og kirkesam-funn.

Lemvik påpeker at kvalitetskravene til å forvalte offentlige bistandskroner allerede er svært høye, og at alt arbeidet Digni støtter har som mål å styrke det sivile samfunnet i sør til det kan stå på egne bein.

– Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor radikalt bistanden har endret seg på dette punktet. For 30 år siden var det nordmenn som selv drev bistandsarbeidet på bakkeplan i utviklingsland. Nå forventer vi alltid at det er ­lokale organisasjoner og ansatte som driver arbeidet, men vi har definitivt fortsatt en rolle å spille i å gjøre våre samarbeidspartnere gode, sier Lemvik.

KrF-skepsis

Kjell Ingolf Ropstad i KrF støtter tanken om forenkling og effektivisering, men er skeptisk til at det i seg selv skal være et mål å redusere antallet­ organisasjoner. Han frykter at det kan gå ut over små aktører som med stor glød driver ­bistandsprosjekter som gir mye igjen for pengene.

– Dette er en krevende balan-se­gang. Det er ikke automatisk slik at en stor organisasjon er mest effektiv. En rekke små ­aktører får stor utvikling­effekt for pengene. Mange er startet gjennom grasrotinitiativ som skaper entusiasme og oppslutning om bistanden, ofte med nyskapende initiativ, sier Ropstad.

Han mener det kan være smart for slike organisasjoner å organisere seg i paraplyorganisasjoner. Det har Atlas-alliansen gjort, der 10 av 17 medlemsorganisasjoner driver bistand:

– Alle er enige om å drive effek­-
tiv bistand. Problemet er hvis man kutter i bistand til små organisasjoner­ som våre. I så fall frykter jeg at ingen vil hjelpe den lille gutten med ryggmargsbrokk, jenta med vannhode, de døvblinde barna, sier daglig leder Morten Eriksen.

LES OGSÅ: Sjekk ut vår nye adventsside!

Trenger opprydding

Utenlandssjef Jan Olav Baarøy i Kirkens Nødhjelp følger Norads ønske­ om å rydde opp i en jungel av små og store organisasjoner som driver bistand med norske skattekroner.

– Norad har vært rause med å gi bistand til mange prosjekter. Det har gitt et stort og på mange måter positivt mangfold, men tildelingene er kanskje blitt litt for løse. Litt for mange har startet sine egne små organisasjoner for å hjelpe, i stedet for å kanalisere engasjementet gjennom erfarne aktører med gode og etablerte nettverk i sør, sier Baarøy.

Han mener mye av den gode viljen ikke får så mye ut av pengene. Mange små aktører blir bare en liten stund etter en ­katastrofe, før de «pakker teltet»­ og reiser hjem når bevilgningen tar slutt.

– Det svekker den nødvendige langsiktigheten i bistandsarbeidet. Kirkens Nødhjelp og andre robuste aktører blir værende og gjør den jobben som trengs for å skape bærekraftig utvikling, sier Baarøy.

LES OGSÅ: 12 NGO'er drev bistand på én skole

Avhengighet

Rop­stad advarer mot økt bistands­avhengighet til myndighetene­ dersom de store aktørene blir t­otalt dominerende. Han peker­ på tendenser til at disse skredder­syr sine prosjekter og søknader etter det som til enhver tid er de rådende bistandspolitiske vindretningene.

– Når Norad sier at for mye penger og makt blir igjen i Norge,­ er jeg enig. Hovedkontorene for bistandsprosjekter bør heller ligge­ i mottakerlandene enn i Norge, og man må i størst mulig grad bruke lokale partnere og ansatte, sier Ropstad.

LES OGSÅ: Sender FM-radioer til Kamerun

Under radaren

Baarøy i Kirkens Nødhjelp sier at det fortsatt må være åpning for små organisasjoner i sør, spesielt de som driver med påvirkningsarbeid:

– De kan gå under radaren­ og unnslippe myndighetenes­ ­restriksjoner på en måte store­ aktører ikke makter. De kan drive­ rettighetsarbeid for ­seksu­-
elle minoriteter i Uganda, eller arbeid for landrettigheter og at større del inntektene fra gruvene­ i Tanzania skal komme lokal-befolkningen tilgode. Dette er viktig arbeid, men det tar lang tid å dokumentere og få resultater, sier Baarøy.

LES OGSÅ: Listhaug: Konvertitter skal få med prest på UNE-møte

Bredere finansiering

Han er enig når Norad sier at organisasjonene må bli flinkere til å skaff­e mer av finansieringen utenom bistandsbudsjettet:

– Vi har styrevedtak på at vi skal hente en større andel av finansieringen utenfor Norad, blant annet fra FN-organisasjoner.
 I går bekreftet utenriks­minister Børge Brende på Norad-
konferansen økt konsentrasjon av norsk bistand, og at mer av ­­
bistanden skal gå til sårbare 
stater.
– I så fall er det helt avgjørende at Norad tar ansvar for risikoen ved å håndtere bistandsmidler i sårbare stater, der faren for mislighold og misbruk av midler er stor, sier Jan Olav Baarøy.

LES OGSÅ: På vei mot den krevende freden i Colombia

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter