Nyheter

Norad varsler kutt i antall bistandspartnere

I dag støtter Norge nesten 1.000 organisasjoner innen sivilt samfunn som driver med bistand. Dette er ikke effektivt, og antallet slike partnere må kraftig ned, varsler Norad.

I dag får utenriksminister Børge Brende presentert Norads resultatrapport om bruken av ikke-statlige, sivile organisasjoner (NGO) i bistanden.

Den viser en eksplosjonsartet utvikling i antallet norske sivile bistandsaktører: Fra 34 NGO’er i 1978, til 992 organisasjoner som i fjor drev bistand med norske skattekroner (se faktaboks).

LES OGSÅ: 12 NGO'er drev bistand på én skole

Færre aktører

– Mangfold og bredde er viktig, men vi tror ikke det er nødvendig og effektivt at så mange som 1.000 ­sivile ­organisasjoner driver ­bistand med offentlige midler. Bistanden kan bli bedre og mer ­effektiv ved å konsentrere den på færre ­aktører og prosjekter, sier ­Norad-direktør Jon Lomøy.

Målet er mer effekt av hver norsk bistandskrone. Kutt i ­antall bistandspartnere vil skje over tid, og bistandsprosjekter som er satt i gang vil bli fullført. Lomøy er like fullt klar på at antallet partnere må drastisk ned:

– Norad vil framover arbeide for en betydelig reduksjon av antall partnere. Dette er i tråd med regjeringens generelle oppfatning om at norsk bistand har vært spredt for tynt utover. Det skjer nå en konsentrasjon med færre samarbeidsland og tyngre innsats på noen prioriterte områder. Dette gir en bedre og tryggere oppfølging av de enkelte bistandstiltakene, sier Lomøy.

– Har Norad sviktet som kontrollorgan for kvalitet i bistanden, når dere nå kritiserer at det er blitt altfor mange partnere?

– Nei, Norad har ikke sviktet sin oppgave. Det har vært forskjellige behov, politiske endringer og mange hensyn å ta. Men tiden er inne for konsentrasjon.

LES OGSÅ: Gi oss mat, ber Malawi. Her er utdanning, svarer Norge

Gode prosjekter

Rapporten viser til en hel katalog av vellykkede bistandsprosjekter som blir kanalisert gjennom norske organisasjoner. Den konkluderer likevel med at for mye penger og makt blir igjen i Norge og de norske organisasjonene.

– Land kan ikke utvikles utenfra. Det er viktig at organisasjoner som driver utviklingsarbeid har sterk forankring i de landene som mottar bistanden. Når lokale organisasjoner får en sterkere posisjon, betyr det at partnerne fra rike land må finne nye roller, sier Norad-direktøren.

Han mener dette er en klar lærdom også fra Norges utvikling fra et fattig land til et utviklet velferdssamfunn, som ikke minst ble drevet fram av folkelig forankrede bevegelser som sanitetskvinner, fagbevegelse og religiøse grupper.

LES VERDIDEBATT OG SI DIN MENING: «Det er naivt å tro at næringsliv og investeringer er svaret på alle utfordringer for å skape endring, utvikling og bærekraft»

Mange mellomledd

Bare 13 prosent av sivilsamfunnstøtten på 7,1 milliarder kroner i 2015 gikk direkte til organisasjoner i mottakerlandene. Rapporten sier at avstanden fra organisasjonenes hovedkontorer og ut til de fattigste gruppene består av for mange ledd.

– Nå har norsk bistand i en årrekke bidratt til å bygge opp kapasiteten i mottakerlandene. Det har gitt gode resultater, slik at flere og større partnere i sør vil kunne gjennomføre mer av bistanden. Mer makt og en større andel av pengene må i flyttes til sivilsamfunnet i lav- og mellominntektsland, sier Norad-direktøren.

– Betyr færre partnere at mer av denne bistanden vil gå gjennom de store og tunge organisasjonene som Flyktninghjelpen, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp?

– For å dekke et så stort felt må man ofte han en viss størrelse 
og bredde, men det skal være plass for et mangfold av partnere: Både de større som driver bistand på et bredt spekter, og de mindre og mer spesialiserte­ ­organisasjonene. Utfordringen for dem blir å finne sin nisje innenfor det de er gode på, sier Lomøy.

Egne midler

Norad-direktøren oppfordrer bistandsorganisasjonene til å se nærmere på om de er blitt for avhengige av offentlig støtte. På 1970-tallet var kravet 50 prosent egenandel i ­bistanden, et krav som i dag bare er 10 prosent.

– Det kan være grunn for enkelte organisasjoner å vurdere om de ikke i noe større grad kan hente inntekter fra andre kilder enn bistandsbudsjettet, sier Jon Lomøy.

Rapporten påpeker at Finland og Danmark det siste året har kuttet sine bistandsbudsjetter med rundt 40 prosent, der mye av kuttet har vært i støtten til ­sivile organisasjoner.

LES OGSÅ: Syrias Assad lover blodig kamp

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter